Mannskarnevalet

«Lange flate ballær»-filmene er ikke bare morsomme komedier, men også interessante skildringer av en maskulinitet i endring, skriver Gunnar Iversen.

«Lange flate ballær II» er sett av over 260 000 tilskuere, og ennå runger latteren i kinosalene over hele landet. Den første filmen ble sett av 258 329 tilskuere på kino i 2006, og hadde et godt salg på DVD i fjor. En tredje film blir trolig realisert neste år. Samlet sett utgjør filmene til Bjørn Fast Nagell og Harald Zwart en av de største suksessene i nyere norsk film. Er disse burleske og vulgære komediene blott til lyst, eller inneholder de viktige temaer og ideer?

Begge filmene handler om et knippe dysfunksjonelle raringer, som ikke er særlig flinke til å arbeide og selge seg selv, men mer opptatt av fotball og biler. I den første filmen er garasjen i en økonomisk knipe, og får kort tid på seg til å ordne opp i rotet. Dersom de ikke skulle klare det vil de bli tatt over av Mobekken Auto, et firma som representerer det umenneskelige og moderne.

Ed-garasjen er både en havn av gammeldags medmenneskelighet i en rå og hjerteløs verden, der de som ikke fikser moderne arbeidslivs travle rytme og krav om effektivitet er samlet, men også et mannskollektiv av den gamle sorten. Her henger det bilder av lettkledde kvinner på veggene, mødre og ektefeller stiller i deres øyne alltid umulige krav, og fotball er det viktigste i verden. I komediens latterspeil og karnevalsverden bearbeider filmene viktige temaer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I seinere år har diskusjonene om maskulinitet og mannsroller vært tallrike, og både film og litteratur har blitt benyttet for å diskutere samfunnsmessige endringer og hvordan vårt samfunn konstruerer og rekonstruerer forestillingene om «mann» og «kvinne». I liten grad har dagens norske filmer blitt benyttet i disse diskusjonene, og det er synd. Her finnes det spennende koblinger til fortid og samtid, og i de to «Lange flate ballær» -filmene skildres de dilemmaene den moderne mannen står overfor. Kvinner er perifere i disse komediene. Det er ulike aspekter ved maskulinitet og mannsroller som tematiseres gjennom komedieformens respektløse og burleske form.

I begge filmene står forholdet til farskap og barn sentralt. Å bli eller være far er problematisk. Det betyr at valg må tas, og personlige ønsker må forsakes. Gutten må bli mann. I den første filmen er det garasjens eier Edgar som i sin tid svek. Tyve år tidligere fikk han en sønn. Da var han sjømann på landlov i Tyskland, og han har ikke sett sønnen siden. Når gutta trosser alt og reiser for å se VM i fotball, får Edgar samtidig muligheten til å gjøre opp og gjenopprette kontakten med sin sønn.

I «Lange flate ballær» II er forholdet mellom far og datter den viktigste relasjonen i filmen. Bilmekanikeren Petter er den viktigste karakteren, og han har motvillig gått med på at samboeren reiser på ferie med sin mor, mens han tar hånd om den lille datteren. Problemer oppstår imidlertid når alle gutta i garasjen må på heimeverns-øvelse.

Filmen iscenesetter en lang rekke ulike aspekter ved mannlighet og maskulinitet. Som militærkarneval kritiseres tradisjonelle mannlige hierarkier og autoriteter, og med avføring som våpen latterliggjøres deler av militæret og verdensmakten. Mest avgjørende av alle de ulike komiske skildringene av den moderne mannen er imidlertid forholdet til farskapet. Den tafatte Øyvind tror han er steril, ettersom han og hans hustru ikke har fått barn, og dette skaper en lang rekke forviklinger og forvekslinger der alle sider ved hans mannlige identitet blir problematisert.

Samtidig oppstår mange pussige situasjoner når alenepappa Petter, som karakteriserer seg selv som «samboende ungkar med barn», må ta hånd om lille Mie. Den lille jentas tilstedeværelse på militærøvelsen, selve scenen der gutter skal bli menn, er et grep som framhever at filmen egentlig handler om den nye mannsrollen. Katastrofale hendelser under øvelsen, som medfører at mekanikerne fra Ed-garasjen bokstavelig talt redder verden, danner bakteppet for Petters forvandling fra uforsvarlig gutt og ungkar til ansvarlig og giftelysten ektemann.

VIKTIGE TEMAER: Ed-garasjen er både en havn av gammeldags medmenneskelighet i en rå og hjerteløs verden, der de som ikke fikser moderne arbeidslivs travle rytme og krav om effektivitet er samlet, men også et mannskollektiv av den gamle sorten.
VIKTIGE TEMAER: Ed-garasjen er både en havn av gammeldags medmenneskelighet i en rå og hjerteløs verden, der de som ikke fikser moderne arbeidslivs travle rytme og krav om effektivitet er samlet, men også et mannskollektiv av den gamle sorten. Vis mer

«Lange flate ballær II» fører videre en tradisjon som har lange røtter i norsk film. Ikke minst kan filmen sammenliknes med Knut Andersens «Operasjon Løvsprett» fra 1962. Dette var den suverent mest populære filmen i Norge i etterkrigstida. Filmen la også grunnlaget for produksjonsselskapet Teamfilm, som er det mest vellykkede private selskapet i norsk films historie. Teamfilm iscenesatte et mannskarneval i flere årtier, i komedier om mannskollektiv, der de mange filmene om Olsenbanden er mest kjent i dag.

«Operasjon Løvsprett» er også et mannskarneval, som gjennom skildringen av en kaotisk repetisjonsøvelse skildrer veien fra gutt til mann. I motsetning til «Lange flate ballær»-filmene er barn og farskap helt fraværende, og hustruer finnes så å si ikke. Kvinner, begjær og forelskelse er viktige temaer, men forholdet mellom kjønnene er svært annerledes. Også «Operasjon Løvsprett» ender imidlertid med ekteskap. Forføreren Goggen nærmest tvinges til giftermål med sykepleiersken Florence, mens Bottolph finner lykken med servitrisen Molly.

I filmene om gutta fra Ed-garasjen er kroppsfunksjoner avgjørende for komikken. De preges av drastiske og groteske karnevalsgrep. Samtidig blir kropp, seksualitet og reproduksjon en viktig del av framstillingen og diskusjonen av maskulinitet. Mannen, og hans forhold til Kvinnen, er meget annerledes enn i «Operasjon Løvsprett».

«Lange flate ballær» er ikke bare blott til lyst. Midt i den drastiske og vulgære filmleken finnes en viktig diskusjon om maskulinitet og mannsroller. En ny etisk mannsrolle tar form midt oppe i ablegøyene og kroppshumoren, der omsorg, innlevelse og empati er vesentlige kategorier i konstitueringen av mannlighet. De rekonstruerer mannen og mannsrollen, og skildrer grenseoppgangen mellom en gammel og en ny maskulinitet.

Mannskarnevalet