Mannsrollen på jobben og hjemme

I massemedia leser jeg stadig om den nye mannen. Et nytt fremmedord dukker opp: androgyn. Den nye mannen er eller skal være androgyn. Dette innebærer en mann som på den ene siden er pågående og bestemt, og på den andre siden varm og omsorgsfull. Med andre ord en blanding av det man forbinder med maskuline og feminine trekk.

Den nye mannen vil leve i et forhold som preges av gjensidig respekt. Jeg lurer så på hvor ny denne nye mannen er. Skal man snakke om endringer av kjønnsroller, er det ikke mulig å komme utenom 70-årene. I 1970-årene oppsto kvinnebevegelsen. De satte først og fremst fokus på fysiske overgrep som kvinner ble utsatt for i hjemmet. Senere ble søkelyset rettet mot kvinnens posisjon i familie og samfunn, og likestillingsdebatten ble den dominerende.

Kvinnens tradisjonelle rolle var å passe barn og stelle hus. Kvinnene ville også delta i arbeidslivet og de ville tjene det samme som menn. Kvinnen forandret seg. Kvinner på stortinget, kvinnelige kolleger på arbeidsplassen, barna i barnehage! Forandret mannen seg?

Mannens viktigste oppgave var å gi plass til kvinnen. Unntaket må ikke glemmes: den myke mann. Han dukket opp på 70-tallet, da særlig i akademiske kretser. Denne mannen prøvde å innfri forventningene fra kvinnesaken samtidig som de tok et oppgjør med den tradisjonelle vestlige mannen. Dette innebar bl a å ta mer ansvar i hjemmet og å slippe til det man forbinder med mer feminine trekk. Å sitte og strikke på trikken var tegn på at du var med.

Den mye mannen var en konstruert skikkelse og som sådan dømt til undergang. Den myke mannen var et svar på kvinnens krav om endring av mannsrollen. I 80-årene kommer mannen med sitt eget bidrag: machomannen. Dette er mer enn et steg tilbake til den mannen som vi kjente på 60-tallet, da først og fremst som våre fedre. Dette er på mange måter motstykket til den myke mann. Machomannen er sterk og egenrådig, rydder opp i problemer og viser ikke følelser i tide og utide. 80-årenes machomann kom til oss fra Amerika.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er i likhet med den myke mann en konstruert skikkelse og også dømt til undergang. Den må mer ses på som en protest mot noe som ble sett på som kjønnsløst. Var det forresten noen som kalte den myke mann for sexy? Mange syntes machomannen var sexy. Kanskje var det en av drivkreftene til endring i kjønnsrollene. Det ser ut til at pendelen nå befinner seg et sted midt imellom, og har muligens stoppet for en stakket stund. Her aner jeg konturene av den nye mannen...

Store forandringer har skjedd med tanke på kjønnsroller i løpet av 25 år, en relativt kort periode. Men hvordan har mannen, ny eller «gammel», taklet å få en sterk kvinne som krever likestilling? Forskning på familie og samliv viser at de lykkeligste parforholdene er de likeverdige, androgyne kvinner vil ha androgyne menn.

Men hvordan står det til hos de som lever i parforhold som ikke er likeverdige? De har det altså ikke så bra, i alle fall litt dårligere.

Flere amerikanske og europeiske undersøkelser finner at i forhold der kvinnen har en utdanning som er høyere i status og bedre lønnet enn mannen, er kvinnen mer utsatt for livstruende vold. Dette sammenlignet med kvinner med utdanning som gir lavere status. Dette stemmer også overens med erfaringer fra egen praksis.

Dette var utdanning. Den amerikanske forskeren D.A. Coleman har sett på maktbalansen i forhold, dvs. hvem som tar de viktigste avgjørelsene. Dette henger ikke alltid sammen med grad av utdanning. Minst vold er det i de forholdene hvor begge er med på å bestemme. Høyere forekomst er det i forhold der mannen tar avgjørelsene. Undersøkelsen finner at høyest forekomst av vold finner sted der hvor kvinnen bestemmer. Når det er lavt stressnivå i et parforhold er det like lite vold i et parforhold enten det er mannsdominert, kvinnedominert eller likeverdig.

Ved høyere stressnivå øker volden i alle typer forhold, og da mest i forhold der kvinnen er den dominerende.

Dette var forhold der det ble utøvd fysisk vold. Det er vanskelig å anslå omfanget av vold, men man anslår at det i 10- 20% av alle forhold forekommer vold. Men hva med mannen som ikke bruker vold, har han klart å innordne seg den nye mannsrollen og leve i harmonisk likeverd med sin partner?

En undersøkelse fra Norge viser at kvinner med høyere utdannelse, og som ikke har skaffet seg en partner før fylte 30 (da de fleste par er etablert), løper stor risiko for å forbli enslige. Videre at mannen føler seg tryggere i parforhold der han tjener bedre og har høyere utdanning. Dette er ikke voldelige parforhold, men en tendens hos dagens mann - den nye mannen. Vi er for likestilling, men vil ha makta, vi vil i alle fall ha en følelse av å være litt sterkere. Menn liker å bli stilt krav til på jobben, her er det i orden at det finnes overordnede som delegerer og bestemmer.

Men når mannen kommer hjem, vil han gjerne ha et lite overtak. Samtidig blir disse forholdene betraktet som likeverdige. Jeg tror at dette er foreldrearven som ikke likestillingskampen har klart å utviske, bare modifisere. Vi har lært at vi skal underordne oss på jobben, ikke i parforholdet. Mannen føler seg trygg med å ha det slik, men gjør kvinnen det? Det får bli en annen historie.

Kvinner og menn er forskjellige, kanskje mindre nå enn før - men en forskjell er det. Det er ikke lett å være mann, men jeg tror ikke det er lett å være kvinne heller. Vi seiler avgårde, vi har lært noe av far og mor, vi vil respekteres, vi vil bli hørt, vi blir påvirket av massemedia, noen områder mestrer vi, noen ikke. Noen ganger ønsker vi det nye, andre ganger det gamle. Endringer bør bygge på det gamle. Det er ikke godt å si hva som er rester av det gamle, og hva av dette som aktivt forsøkes å bevares av kvinnen og mannen.