I forrige uke kom denne skribent endelig ut av arkivskapet, som om det skulle være noe overraskelse, som stolt nostalgiker. De siste dagene har det kommet en flodbølge av likesinnede. Ja, e-posten, og den vanlige B-posten, er proppende full av mennesker som endelig våger å si det høyt: Ja, vi har mer fortid enn framtid.

Men, sant skal være sant. Vi har ikke akkurat blitt nedrent, og det er bra, fordi samtida er en ond president og framtida våger vi ikke å ofre en lystig tanke.

Dog (liker dette ordet) fikk vi overleverte en manus nylig, nedtegnet med en skrivemaskin. Dette stammer fra en arkeologisk utgravning innenfor ring 3, Oslo. Her var det ingen bakkanaler fylt av ikke-loggført oppdrettslaks, men et sirlig manus med korte dikt. Det som gjør dette interessant er at det på fronten av samlingen, «-Mistankestrek-» (flott tittel), ikke er navn på hvem som i sin tid har skrevet de lyriske forsøk.

Derfor brukes side 2, i selveste avisa som skal leve så lenge at vi kan pakkes inn som døde fisk i den, til å etterlyse forfatteren. Noen som kjenner igjen for eksempel dette diktet?