Mappa mi

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FOR EN STUND

siden fikk også jeg mappa mi. Det er etter hvert blitt mange beretninger om mapper av varierende innhold, og jeg var i tvil om min hadde særlig interesse for offentligheten.

Likevel er det et fellestrekk ved noen av disse mappehistoriene som gjør meg litt betenkt: Mange av mappene har tilhørt folk som på forskjellige tidspunkt hyllet ulike diktatorer og politiske massemordere. Sant å si ville det ha vært tjenesteforsømmelse om ikke Overvåkingspolitiet i noen grad hadde fulgt med i deres gjøren og laden. Så lenge NKP la seg flat for de fleste av Sovjetunionens overgrep, kunne ikke partiets ledere være forundret over at myndighetene lurte på hva partiets fremste tillitspersoner foretok seg. Og når AKP hyllet væpna revolusjon som prinsipp, ville det vært underlig om ikke det ble foretatt visse undersøkelser om dette også var ment å gjelde overgangen til sosialismen her hjemme.

Feilen var selvsagt at altfor mange ble overvåket, at overvåkingen gikk på personvernet løs og at den fortsatte lenge etter at det burde ha vært rimelig klart at de overvåkte ikke representerte noen fare. Det tjener den norske rettsstaten til ære at noen av de overgrepene som skjedde under den kalde krigen nå blir rettet opp.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer