Maraton mot midnatt

Risør kirke På stigende kurs

KONSERT: Fredag kveld ble det konsertmaraton her i Risør, fra tidlig kveld til langt over midnatt.

Det begynte med spredte snøflak i høyst minimalistisk avtapning fra Hans Abrahamsen og en langdryg vev av lengsel fra Olav Anton Thommessen.

Ingrid Fliters slående vakre positur på podiet skrudde temperaturen mange hakk opp i Chopin. Men hun hadde også med seg en del rusk i maskineriet underveis, og endte et stykke unna det overbevisende Chopin-grepet.

Så var vi tilbake i det helt store. Det var Janine Jansen som gjorde det igjen, i Dvoraks andre Klaverkvartett, og der den faste gjengen med Julian Rachlin og Thorleif Thedéen hadde fått selskap av en fenomenal pianist, russiske Polina Leschenko. Da blir selv den milde Dvorak ildsprutende.

Midnatt ble introdusert av Janine Jansen og Christian Ihle Hadland i Ravels «Tzigane». De spilte slik at alle ble mer enn lys våkne, helt over the top begge to, på en måte som befestet årets Risør-festival som Hadlands overbevisende gjennombrudd på den helt store, internasjonale scenen.

Så fikk endelig Isa Katharina Gericke anledning til et stort strekk, i Dvoraks «Zigeunerlieder», sammen med Simon Trepceski ved klaveret. Det låt vakkert, og framfor alt med en sterk henvendelse til hver især av oss, som gjorde framføringen spill levende og nærgående. På det punktet, og også med hensyn til scenepositur, kunne mange sangere ha mye å lære av Gericke.

Natten tonet ut til Brahms’ Karinettkvintett, i versjonen der klarinetten var byttet ut med Tomters bratsj, i samspill med Miró-kvartetten. Det skrudde ned dramatikken i verket, som til gjengjeld vant en ny og forsonet homogenitet i klangbildet, stillfarende og nærgående.