TJENERINNER: «The Handmaid’s Tale», Margarets Atwoods dystopi fra 1985, er blitt TV-serie. Video: Hulu Vis mer

Margaret Atwoods feministiske mareritt blir TV-serie i USA

Var hun sanndrømt?

Kommentar

Om ikke Donald Trump klarer å «Make America Great Again», har han i alle fall klart å «Make America Read Again», ifølge vittige tunger. Det er muligens ikke statistisk korrekt at amerikanere leser som aldri før, men det er en klar tendens til at lesningen har tatt en spesiell retning etter Trumps inntog. Folk leser dystopiske romaner og endetidslitteratur.

Titler som George Orwells «1984», Aldous Huxleys «Brave New World», Sinclair Lewis’ «It Can’t Happen Here» og Philip Roths «The Plot Against America» topper bestselgerlistene hos Amazon og andre. Nå har Margarets Atwoods roman fra 1985, «The Handmaid’s Tale», og så begynt å krype oppover listene.

Det forklares med at den gjenoppstår som en påkostet TV-serie med premiere i USA like over påske. Men også med at dystopienes mesterinne – Margaret Atwood – så noe for mer enn 30 år siden som er gjenkjennelig i dagens USA: De gjentatte politiske forsøkene på å kontrollere kvinners reproduksjonsevner.

Bildet av forsamlingen av bare menn – dresskledde, middelaldrende republikanere som omgir Donald Trump idet han undertegner presidentordren om stans i pengestøtten til organisasjoner som driver helsestøtte, abort og prevensjonsveiledning til kvinner i u-land – er nesten ikonisk. «The Pussy Grabber» og hans støttespillere.

Atwoods historie, på norsk kalt «Tjenerinnens beretning», handler om et framtidig USA som er kuppet av totalitære kristenfundamentalister og omdøpt til Gilead. Fødselsraten er sunket dramatisk på grunn av forurensning og kjønnssykdommer. De få kvinnene som ennå ikke er sterile, blir kidnappet, hjernevasket og plassert i overklassefamilier som ikke selv har fått barn. De blir tjenerinner uten eiendomsrett til egen kropp. Hver måned rundt eggløsning blir de tvunget til å ha sex med husets herre, mens fruen overvåker akten. Et hemmelig politi sørger for at tjenerinnene ikke flykter, ikke leser, ikke opponerer.

Boka er ofte omtalt som en «feministisk dystopi». I en nyinnspilt lydbokutgave har Margaret Atwood laget en alternativ slutt på romanen. Hun har ofte snakket og skrevet om at «The Handmaid’s Tale» hjemsøker henne om og om igjen. Hun får tilsendt bilder av kvinner med setninger fra boka tatovert på kroppen, og av kvinner utkledd som tjenestepiker i 8. mars-tog.

I en artikkel i The Guardian i 2012, altså lenge før Trump skremte noen, drøfter hun om det overhodet er mulig å tenke seg et diktatur i USA. «Ingen nasjoner danner radikale former for styresett på fundamenter som ikke finnes der allerede,» skriver hun. For USAs del viser hun til teokrati-tendensene hos puritanerne i New England i det 17. århundre, der gammeltestamentlig fundamentalisme innebar en total mannlig dominans over både kvinner og barn. Noens ønskedrøm?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook