Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Margaret Skjelbred med poetisk 10 000 meter

Hennes sonettkrans er en litterær begivenhet.

MESTERSTYKKKE: Margaret Skjelbred har våget seg på en av de mest krevende av alle lyriske sjangrer, sonettkransen. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
MESTERSTYKKKE: Margaret Skjelbred har våget seg på en av de mest krevende av alle lyriske sjangrer, sonettkransen. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet Vis mer
Meninger

I all stillferdighet kommer en litterær sjeldenhet listende inn i det litterære julerushet; en sjelden poetisk plante som slynger seg vakkert inn i kropp og sjel.

Margaret Skjelbred har utgitt boka «Det lir mot kveld/Kristinas reise», en liten, tynn bok til å ha på innerlomma i disse kjølige desemberdagene. Nær hjertet, for å holde varmen.

Boka inneholder to såkalte sonettkranser. Hva er det? For det første; hva er en sonett, kanskje best kjent for folk flest fra uttrykket «Volvo Sonett» i tannlegesketsjen til Rolv Wesenlund og Harald Heide Steen Jr.?

En sonett er en lyrisk form, bygd over et mønster. Den ble utviklet av mestere som Petrarca, Shakespeare, Goethe og Baudelaire og er siden brukt av en rekke lyrikere, blant dem norske diktere som Welhaven, Ibsen, Uppdal, Gill, Hagerup, Olav H. Hauge og Jens Bjørneboe.

Ezra Pound mente at en sann poet hver dag burde varme opp med å skrive en sonett før frokost.

En sonett består av fire strofer. De to første har fire verselinjer hver, de to siste tre verselinjer, altså til sammen 14. Shakespeare-varianten har tre strofer med fire linjer i hver og en to linjers strofe til slutt. Rimmønsteret kan variere.

Rytmen er jambisk og rommer ti, elleve stavelser i hver linje. Dersom det er to linjer til slutt, danner disse et parrim, eller en kuplett.

Forvirret? Her er et eksempel fra Jens Bjørneboe: «Og jeg som skulle være som en pil!/På vei mot målets høye helligdom/som bare skyttens stille jegersmil/allvitende og nådeløst vet om!» Dette er første strofe i diktet «Ynglingen». Og her er de to siste linjene i «Emigranten»: «Jeg bor i horisonters silhuetter,/i dager, skumringer, i vind og netter».

Som man forstår, må følelsene diktet uttrykker, bindes i et mønster. Resultatet kan bli meget vakkert, lik en villrosebusk som slynger seg langs en vegg.

Hvis haiku-diktet er 500 meter på skøyter, så er sonetten 1500. Det Margaret Skjelbred har gjort, er å legge ut på en 10 000 meter. En sonettkrans består av 15 sonetter. Den siste linjen i hver strofe skal være den første i den neste. Den 15. strofen består av alle førstelinjene i de 14 foregående.

Enhver forstår at dette ikke er enkelt. Svært få har våget seg på denne krevende sjangeren. Best kjent i Norden er danske Inger Christensen, med «Sommerfugldalen». Jeg har en gang sett henne lese dette diktet. Opplevelsen hører med blant mine vakreste minner.

Margaret Skjelbred har skrevet to sonettekranser. Den ene er et eventyr om livet; «Det lir mot kveld». Der bruker hun Shakespeare-sonetten, med tre vers på fire linjer og en avslutning med en dobbeltlinje, en kuplett.

Der fant norsklærer Wandrup tre linjer som haltet litt, og en linje på 12 stavelser som burde vært 11. Ellers meget bra.

Den andre handler om prinsesse Kristina fra Tunsberg. Som 23-åring ble hun i 1257 ble sendt til Spania for å bli gift med en bror av kongen.

Mer vet man ikke, men Skjelbred har skrevet en fantastisk, fargesterk, billedrik krans om hennes skjebne, formulert etter Petrarca-metoden, to vers på fire linjer og to på tre.

Her fant jeg ikke en eneste linje som ikke fungerer perfekt. Diktet er en begivenhet. Gratulerer, og riktig god jul!