Mari Boine

Tidvis vakkert, men også søvndyssende.

CD: Du trenger ikke å høre joiken for å sanse at moderne samisk musikk har en egen sound, utviklet av bl.a. Mari Boine og videreført av artister som Niko Valkeapää og Frode Fjellheim. Den er full av kontraster, for selv om den har en kjølighet som maner fram synet av langstrakte hvite vidder, kan den også varme intenst. Mari Boines første plate på fire år er basert på et bestillingsverk til Telemarksfestivalen i fjor. Svein Schultz (bass/gitar/keyboard/programmering) er tilbake som tekniker og produsent, og lydbildet er lett gjenkjennelig. Det er også ankepunktet, for plata er på så trygg grunn at den tillater seg å bli kjedelig. Stemmen er flott, men den kreative nerven og lekenheten savnes. Arrangementene er fattige på nyanser, og med unntak av tittellåta og afrikanskinspirerte «Áfruvvá», har albumet fått et noe monotont preg.