Maria i lånte klær

Et lite lykketroll fra Vesterålen kan bli Norges nye musikalske eksportartikkel. Men livet har ikke alltid smilt til Maria Solheim (20). Hun var dattera til pastoren, og trodde selv på Gud. Slikt straffer seg i Bygde-Norge.

- Jeg definerer det slik at jeg ikke lager musikk for å gi ut plate, men jeg gir ut plate fordi jeg lager musikk, sier Maria Solheim. Hun er en veltalende og tenksom plateartist som så vidt har passert 20. Hun er ennå ikke blitt en svarmaskin, slik mange selvpromoterende artister utvikler seg til å bli. Skjønt hun har noe å promotere, sitt nye album «Behind Closed Doors».

- Jeg har merkelige dager. Jeg føler at jeg er overalt på en gang. I går var jeg i Bergen, dagen før i Trondheim, dagen før det igjen i Tromsø, og for litt siden i Tyskland. Det er utrolig gøy, men det er også en litt bisarr følelse.

Egen dødelighet

Maria Solheims debutalbum fra i fjor, «Barefoot», lanseres nå i Tyskland. Etter hvert venter utgivelse i flere europeiske land. Sangeren og låtskriveren Maria skiller seg ut i landskapet. Hun er en viltvoksende blomst det er spennende å følge.

- «Behind Closed Doors» - det signaliserer noe privat?

- Ja, plata er laget bak låste dører. Det handler om frykt og trygghet og spillet mellom de to. Jeg har alltid vært fascinert av at man kan bestemme over eget liv og egne valg. Samtidig er det et spenn mellom den makten og det at man er dødelig. Jeg er opptatt av slike eksistensielle problemstillinger. Jeg har vel egentlig stilt meg sjøl spørsmål i speilet helt siden jeg var liten. Når man er så heldig at man får leve, så bør man tenke over ting.

Tøffe ungdomsår

- Du er kristen. Kombinert med en så grublende natur må det bety at du setter troen konstant på prøve?

- Ja, jeg har gått mange runder med troen min. Men hvis jeg tror at det var et menneske som døde for meg, så er ikke det noe jeg kan være likegyldig til.

- Hvordan blir barnetro til voksentro?

- Tro er et valg man tar og en overbevisning man får . Overbevisningen har vært der hele tida. Valget ble tatt da jeg var 16.

- Pastorens datter - var det en belastning?

- Ja, det var tungt i perioder. Et lite sted som Øksnes er veldig gjennomsiktig. Jeg ble tidlig konfrontert med meg sjøl. Jeg måtte ta valg i ung alder. Det var utrolig tøft. Jeg har ikke lyst til å framstå som bitter, men det betydde mye å kunne flytte til Sortland som 15-åring for å begynne på videregående. Der møttes alle de som hadde hatt det kjipt, og alle mobberne. Det fine var at alle fikk begynne på nytt. Det var nye mennesker og en ny sjanse. Plutselig var jeg en del av et miljø.

- Hvordan var det å vokse opp som en av sju søsken?

- Å, det både var og er gøy! Alle søsknene mine er så ålreite folk! Mamma fikk seks barn på sju år. Så kom jeg, seks år seinere. De ringer hele tida og spør om jeg spiser. Jeg er veldig, veldig lillesøster. Jeg er yngst av sju og enebarn på samme tid. Det er gøy med stor familie. Mor er en av åtte, og far er en av fem. Og søsknene mine, de får så mange unger at det er helt vilt!

Foreldrenes klær

- Du er litt sånn 70-tallsfrikete. Hvor får du tak i alle frakkene og kjolene dine?

- Vel, da jeg var liten, hadde vi ikke så mye å rutte med. Arv av klær var et must. Problemet var at mine søskens klær fra 80-tallet så helt feil ut da jeg ble tenåring midt på 90-tallet. Løsningen ble å hente fram de gamle klærne til mamma og pappa. Dem har jeg gått med helt fram til nå. Men etter å ha sett meg selv x antall ganger på tv med de gamle klærne, gikk mamma og pappa og søsknene mine sammen om å kjøpe klær til meg. He-he, det var kult gjort!

- Du virker veldig fri når du står på scenen. Er det sånn, at musikken setter deg fri?

- Jeg synes i alle fall det er veldig gøy. Jeg føler meg så privilegert som kan gjøre dette. Det er dette jeg vil, det føles naturlig. Men det er ikke jeg som bestemmer om jeg skal være plateartist. Det er opp til publikum.

UREDD MARIA: - Jeg er veldig glad for at plateselskapet har latt meg være den jeg er, sier Maria Solheim. Den 20 år gamle plateartisten er sin egen stylist, og liker best å gå i gamle klær.