ENSOM OPPVEKST: I kveldens «Hver gang vi møtes». snakker Maria Haukaas Mittet om oppveksten på Senja i Troms, med ei mil til nærmeste venninne. Video: TV 2 Vis mer

«Hver gang vi møtes».

Maria om oppveksten på Senja: - Var ei mil til nærmeste venninne

- Hun lille, ensomme på Lakselvnes hadde veldig behov for å være sosial.

I kveld er det Maria Haukaas Mittet som skal hylles i «Hver gang vi møtes». Maria er vokst opp på Senja i Troms, men flyttet til Oslo da hun som 11-åring fikk rollen som «Annie» på Bryggeteatret i Oslo. I kveldens program forteller hun blant annet om oppveksten sin.

MARIAS DAG: I dag er det Maria sin dag i «Hver gang vi møtes». Her sammen med de andre deltakerne. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
MARIAS DAG: I dag er det Maria sin dag i «Hver gang vi møtes». Her sammen med de andre deltakerne. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Da jeg vokste opp på Senja, så bodde jeg så langt unna vennene mine. Det var ei mil til den nærmeste venninna som jeg pleide å leke med. Så jeg hadde en stor drøm om å bo i boligfelt, sånn at jeg kunne springe bort til dem og ringe på døra, forteller Maria i programmet.

Hun forteller at hun godt kunne ringe på hos noen hun absolutt ikke kjente også. Det hadde ikke så mye å si, hun ville bare leke.

- Skjønner du, hun lille, ensomme på Lakselvnes hadde veldig behov for å være sosial, sier hun.

Se klippet øverst i saken.

Møter forbildet sitt

I «Hver gang vi møtes» får Maria møte Lars Bremnes, som lenge har vært et forbilde for henne. Da de fikk møte hverandre i virkeligheten, fant de virkelig tonen.

- Jeg hadde gledet meg til å møte alle sammen, men med Lars lurte jeg på hvordan skal jeg gå fram. Jeg hadde hørt så mye av hans musikk at følte at jeg kjente ham, men jeg visste jo at han ikke kjente meg, sier Maria, og fortsetter:

- Han viste seg å være ekstremt hyggelig fyr, som er hjertelig åpen. Da er ting veldig lett, da får man snakket sammen.

Det var kanskje ikke så rart at de to skulle finne tonen, nordnorske visesangere som de begge er. Ifølge Maria har dessuten nordlendinger en tendens til å finne hverandre, og flire høyt når de først kommer sammen.

«Det nordnorske genet» kaller hun det.

- Jeg blir kanskje mer ivrig nordlending i og med at jeg flyttet da jeg var jeg ung. Når jeg får brukt den sida av meg, tar jeg jo fyr, sier hun.

Nå skal de to reise på turne sammen med «Viser på veien», der de henter fram noen av sine favorittviser Temaet for turneen er «hjem», eller hva som egentlig er hjem.

Det er en tematikk som passer godt til de begge. For mens Bremnes etter mange år som utflyttet nordlending har flyttet hjemover igjen, bor Maria fremdeles sør i landet.

- Romantiserer Nord-Norge

Hun forteller at hun ofte tenker tilbake til Nord-Norge, og tida hun hadde der.

- Jeg har jo sterk tilhørighet til der jeg har vokst opp. Men jeg har ingenting igjen der. Foreldrene mine er her, huset er solgt. Så «hjem til jul» er her hos oss i Oslo, sier hun, og fortsetter:

- Jeg driver egentlig med å romantisere dette livet i Nord-Norge. Jeg sa «ha det» til nord i 1995, og begynte å rote med visesang i 2012, for å finne ut hvor arven min er.

Det endte blant annet opp med plata hun ga ut i 2014, som het «Heim».

- Jeg har undret mye om hvem jeg hadde vært hvis jeg ikke hadde fått de sjansene jeg har fått. Hadde jeg vært der jeg er i dag da, eller hadde jeg latt dagene gå fordi jeg aldri hadde funnet rotfeste? Kanskje hadde jeg vært dypt ulykkelig, fordi jeg aldri hadde funnet fram?

- Kultursjokk

Overgangen fra lille Senja til store Oslo ble stor for 11-åringen.

- Jeg husket at jeg fikk kultursjokk, forteller hun.

Hun var vant til at folk var tydelige og klare, og sa «flytt deg» hvis de skulle gå forbi henne. Sånn var det ikke i Oslo. Hun forteller at hun husker spesielt godt ei dame som sto og sa «unnskyld», på en litt irritert måte.

- Jeg hadde aldri hørt «unnskyld» med irritert undertone før, og skjønte ikke hva hun mente, før hun sa «unnskyld, kan jeg få komme forbi?», forteller Maria, som da undret:

- Hvorfor sa du ikke bare «flytt deg»?

- Måtte moderere språket

Den 11 år gamle Maria var vant til en mer skarp og tydelig verbal kommunikasjon, uten at det nødvendigvis betød trøbbel. For eksempel kunne «du, din jævel» være en ganske hyggelig ting å si.

Mens nede i sør følte hun at alt hun sa ble mye mer viktig.

- Jeg måtte moderere språket mitt sånn at alt folk ikke trodde jeg var det illsinte lemenet fra Nord-Norge, når jeg egentlig bare var ei glad og sprudlende jente, forteller hun.

På tross av at hun romantiserer Nord-Norge, har Maria ingen planer om å flytte nordover igjen.

- Men jeg har en hyttetomt på Senja, som drar meg mentalt oppover. Jeg har masse fantasier om hva det skal bli, og det hadde vært gøy å få realisert den drømmen, sier hun.