Maria Solheim

Stort talent med mye på hjertet.

Det er bare ett år siden Maria Solheim (20) fra Vesterålen debuterte med plata «Barefoot.» På oppfølgeren har hun fått med seg nye og yngre musikere, noe som høres tydelig. Solheim lager fremdeles lavmælt, melodiøs visepop, men det låter mer personlig og eksperimentelt enn sist. Solheim har ikke et så tydelig kommersielt potensial som sin navnesøster Maria Mena, og ingen av låtene er så umiddelbart fengende som fjorårets «Lady of My Life» og «Suspicion.»

Likevel er «Behind Closed Doors» ei vakker og spennende plate, som vokser ved hver gjennomlytting.

Maria, som skifter frisyre oftere enn Bertine Zetlitz, synger ikke om kjærlighet til mennesker, men om kjærlighet til Gud. Det er heldigvis ikke så lett å høre, og musikken passer for folk med alle livssyn. Hun har en meget god stemme, og har tidligere blitt sammenliknet med Susanne Vega, som hun varmet opp for på Rockefeller i fjor. Andre navn som kan nevnes, er Tori Amos, Sinead O'Connor og Cat Stevens. Albumet begynner veldig sterkt med låter som «Kingdom,» «Hiding Place», «Two Minutes and Ten Hours» og «Beauty Queen».

Mot slutten av plata blir det vel mykt, snilt og trist, og jeg skulle ønske hun kunne gitt mer trøkk innimellom. Men det kommer kanskje neste gang?