Maria Solheim

Solheim sjarmerer som vanlig.

- Kom nærmere, jeg er litt nærsynt, ba Maria Solheim. Og publikum kom. Maria opptrer ofte i duoformat, men denne solfylte ettermiddagen hadde hun fått med seg hele fire musikere.

Åpningslåta «She Goes To Bed» var likevel så lavmælt at man skulle tro hun var i ferd med å gjøre nettopp det. Så tok det seg opp med en rocka versjon av «A Place In The Kingdom» . Unge Solheim presenterte to nye låter; «Wrestless Girl» - en vakker liten blues, og den mer poppa «Mister Iceman» , som dessverre ble skjemmet av en brummende bass. Men det holdt likevel, mye på grunn av den nydelige «Suspicion» fra førstealbumet, og et band som kjørte fullt trøkk på hennes aller beste låt, «Hiding Place».