Marilyn-industrien

Forvandlingen

Marilyn Monroe er en industri. Biografiene, memoarene, de angivelige samtalene og vennskapene, analysene og avsløringene rundt Monroe utgis årlig; en jevn strøm av bøker, dokumentarprogrammer, reprisekavalkader, dokudramaer og for den saks skyld CD-plater, dataspill og tegneserier.

  • Foruten Joyce Carol Oates har forfattere som Norman Mailer og Gloria Steinem skrevet bøker om fenomenet Marilyn - fra vidt forskjellige utgangspunkt. Det blir som regel strålende lesning når noen skriver inspirert om denne merkverdige kvinnen, som også står oppstilt som statue i Haugesund, byen hennes far angivelig kom fra. Spenning blir det også når gravende reportere spekulerer rundt forholdet til Kennedy-familien eller omstendighetene rundt hennes død, som neppe vil bli endelig avklart så lenge det fins penger å tjene på en ny vinkling.
  • Filmene med Monroe er ikke alltid like stødige. Personlig har jeg mest sans for birollen i «Asfaltjungelen» (1950), spillet mot Robert Mitchum i «The River of No Return» (1954), det såre og hjerteskjærende portrettet hun gir i «Bus Stop» (1956), den halsbrekkende «Someone Likes It Hot» (1959) og omsider «The Misfits» (1961), hennes siste og kanskje største fortolkning som skuespiller.
  • Og blant bøkene? Favoritten er Norman Rostens tynne, men vakre «Marilyn: An Untold Story» (1967), ikke minst fordi den gjengir et knippe dikt Marilyn selv førte i pennen. «Hjelp hjelp,» skriver hun. «Hjelp jeg kjenner livet komme nærmere/når alt jeg vil er å dø.»