Marilyn Manson

Et langt gjesp.

CD: På midten av 90-tallet ble Marilyn Manson av mange sett på som en revolusjonerende rocker og en samfunnsfiende det var grunn til å frykte.

Hans patenterte og hatefulle støyrock førte med seg et sus av opprør og progresjon i en scene preget av selvhøytidelig og innadvendt postgrønsjtungsinn. Siden har han stort sett skrevet de samme sangene om igjen. Det er greit at man ikke skal tukle med en vinnerformel, men man må ha en ganske velfylt penn for å klare å få det til å sprute fra partituret. Dessverre for Manson er pennen nå ganske tørr.

«The High End of Low» stamper av gårde i et humørløst trav av gamle løsninger og loslitte floskler. Hvor mange ganger er det provoserende å høre om mannens animalske seksuelle tilbøyeligheter? Selv ikke den gamle makkeren Twiggy Ramires bidrar til noen form for revitalisering her.