KORTVARIG: Jean-François Jalkh var midlertidig leder for Nasjonal Front, et parti på ytre høyre i Frankrike, fra mandag kveld til torsdag kveld. Han ble hentet inn av fortida i løpet av et døgn. Marine Le Pen, som vil bli Frankrikes president, har farlige forbindelser. Foto: AFP / NTB Scanpix / JACQUES DEMARTHON
KORTVARIG: Jean-François Jalkh var midlertidig leder for Nasjonal Front, et parti på ytre høyre i Frankrike, fra mandag kveld til torsdag kveld. Han ble hentet inn av fortida i løpet av et døgn. Marine Le Pen, som vil bli Frankrikes president, har farlige forbindelser. Foto: AFP / NTB Scanpix / JACQUES DEMARTHONVis mer

Marine Le Pen har farlige forbindelser

Den midlertidige stedfortrederen for Marine Le Pen som president i Nasjonal Front, Jean-François Jalkh, måtte sparkes etter tre dager på grunn av fortidas synder.

Kommentar

Marine Le Pen, som vil bli Frankrikes neste president, var ikke veldig grundig og gjennomtenkt i valget av stedfortreder. Hun fikk ham tilbake i fleisen, som en skandale, etter etter om lag 72 timer. Hun har farlige forbindelser. Om hun skulle lykkes med å innta Elysée-palasset, hvem vil hun utnevne da?

Det var mandag kveld 24. april i fransk fjernsyn duket for en liten teatralsk overraskelse. Marine Le Pen kunngjorde sin midlertidige avgang som president i Nasjonal Front (FN), partiet på den ytterste høyrefløyen i Frankrike. Dagen før hadde hun kommet på andreplass i første valgomgang av president-valget. I andre valgomgang 7. mai skal hun møte Emmanuel Macron fra mellompartiet En Marche! («Fremad!»).

- I kveld er jeg ikke lenger leder for Nasjonal Front. Jeg er president-kandidat, sa Le Pen.

Marine Le Pen er mindre omstridt enn sitt parti. På plakatene i valgkampen står hennes fornavn, ikke partiets navn, heller ikke hennes etternavn. Slagordet er «I folkets navn». I valgkampen leder hun et valgforbund som kalles «Bleu Marine», noe sånt som «Marineblått». Og så gikk hun, i navnet, men ikke i gavnet, av som parti-leder.

Jean-François Jalkh overtok, i navnet, som midlertidig president. Men allerede dagen etter avslørte den katolske avisa La Croix hans fortid. I 2002 hadde Jalkh stilt spørsmålstegn ved bruken av gasskamre under nazistenes regime i Tyskland i et intervju, som seinere ble gjengitt i 2005. Han omtalte også historikeren Robert Faurisson, som flere ganger er dømt for «å nekte for forbrytelser mot menneskeheten», som en «seriøs» historiker. I Frankrike er det straffbart å nekte for folkemordet mot jøder og romfolk under Adolf Hitlers regime i Tyskland.

Torsdag kveld 27. april, tre dager etter forfremmelsen, fikk Jalkh sparken, nå i fransk radio. Det var visepresidenten i FN som offisielt sparket den midlertidige presidenten. Denne visepresidenten er Louis Alliot, samboeren til Marine Le Pen, og han kunne fortelle:

- Jean-François Jalkh har avvist sitt oppdrag som midlertidig president. Han vil forsvare seg og innlevere anmeldelse.

I dag, fredag, rykket en annen av visepresidentene i FN opp som midlertidig president, nemlig Steeve Briois, Han er ordfører i Hénin-Beaumont, en rusten, liten tidligere industriby utenfor Lille i nord. Og han er medlem av Europaparlamentet.

Marine Le Pen og hennes våpendragere i FN går fort og hardt til verks når det trengs. Og det er opplagt alvorlig når skjeletter faller ut av skap mellom første og andre valgomgang.

Marine Le Pe har arbeidet hardt for å «avdiabolisere» FN, det vil si å fjerne «negasjonistene» og de verste utskuddene for å gjøre partiet stuereint og derigjennom erobre politisk makt. Oppgjøret hennes med faren, Jean-Marie Le Pen, grunnleggeren av partiet, var brutalt og bittert.

Nasjonal Front var opprinnelig en temmelig eksotisk flokk av folk som hadde tjent Vichy-regimet, som samarbeidet med okkupantene fra Nazi-Tyskland, og bitre, hjemvendte franske kolonister fra Algérie, såkalte «svartføtter». Jean-Marie Le Pen var fransk soldat i krigen i Algérie. Han har gjentatte ganger kalt folkemordet på jødene under Andre Verdenskrig for «en detalj i Historien».

Derfor kan ikke Marine Le Pen ta tidligere uttalelser fra Jalkh som «en detalj» ei drøy uke før hun håper å bli valgt til president i Frankrike. Av helt andre og gode grunner kan ikke franske velgere ta dette som «en detalj» når de skal treffe sitt valg.

KANDIDAT: Den populistiske og nasjonalistiske Marine Le Pen (48) skal kjempe mot Emmanuel Macron om å bli Frankrikes neste president. Lederen for det franske politiske partiet Front national. Men hvem er egentlig Marine Le Pen? Video: CNN Vis mer

Marine Le Pen har «farlige forbindelser», som avisa Le Monde kaller det på lederplass. Jalkh er ikke den eneste i hennes nære krets som i tidligere år har vist «forståelse» for, unnskyldt eller til og med beundret noen av de verste forbryterne i Europas nyere historie og som ikke har tatt et åpent oppgjør med fortidas synder. FN har en historie som er mer enn tvilsom når det gjelder støtte til demokratiet, frihetene, menneskerettighetene og historisk sannhet.

Marine Le Pen har, som leder for partiet, forsøkt å renske ut mye av dette. Partiets nye lederskap forsøker å knytte seg til gaullismen. Men det blir veldig underlig. General Charles de Gaulle sto for det som FN historisk har kjempet mot: Kampen mot Vichy-regimet, Den V. Republikken, uavhengighet for Algérie og EU-samarbeidet.

Mange unge velgere i Frankrike husker kanskje dette bare vagt. I dag er det to ulike politiske kulturer som bærer fram FN. I nord er det fattige og arbeidsledige, i sør er det etterkommere av «svartføtter» og innvandringsmotstandere. Le Pen holder deres misnøye sammen. Men med Jean-François Jalkh deiser et historisk skjelett ut av skapet og sprer tvil og uro. Hva dette kan innebære blir et spørsmål om velgernes historiske minne.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook