HJELPER:  Den tyske fornundskansleren Angela Merkels offensive fredsdiplomati i Ukraina-konflikten avslører at hun er en "hardcore" realpolitiker. Her fra fredsforhandlingene i Minsk. Foto:  EPA / NTB Scanpix
HJELPER: Den tyske fornundskansleren Angela Merkels offensive fredsdiplomati i Ukraina-konflikten avslører at hun er en "hardcore" realpolitiker. Her fra fredsforhandlingene i Minsk. Foto: EPA / NTB ScanpixVis mer

Må reddes fra seg selv

Med ekte skadefryd sier Putin at han synes synd på den ukrainske hæren, som blir slått av tidligere gruvearbeidere og traktorførere. Han gjør som han vil i Ukraina.

Kommentar

ST. PETERSBURG: (Dagbladet): Spørsmålet er hva den russiske presidenten vil i Ukraina. Og hva som skal til for at han skal ville minst mulig. Derfor er det tid for å hjelpe Ukraina nå. Hjelpe Ukraina til å redde seg fra seg selv. Ukrainas fremste hjelper er den tyske forbundskansleren Angela Merkel. Hennes offensive fredsdiplomati tar utgangspunkt i den realitet at Vladimir Putins Russland ligger der det ligger, definerer sine interesser slik landet gjør og har den presidenten landet har. Og at Vesten ikke er villig til å gå til krig mot atomsupermakten Russland for å forsvare Ukrainas grenser. Krisa i Ukraina har gjort Merkel - som med sin østtyske bakgrunn ofte ble oppfattet som en utenrikspolitisk idealist, med et bankende hjerte for politiske dissidenter - til en hardcore realpolitiker, slik Der Spiegel påpeker.

SPØRSMÅLET er altså, hva vil Putin i Ukraina? De mest rebelske opprørslederne i Øst-Ukraina gjør ingen hemmelighet av at de vil ha et Novorossia - et Nyerussland - som inkluderer hele Øst-Ukraina og store byer som Kharkov, Dnjepropetrovsk og Odessa. De sier dette er en historisk del av Russland, for akkurat som Krim er dette områder som ble erobret av Katarina den store og hennes eksentriske, enøyde elsker Grigorij Potemkin på slutten av 1700-tallet, da Zaparosje-kosakkene delvis måtte gi opp sin selvstendighet i de ukrainske kjerneområdene. Navnet Novorossia er ikke noe de prorussiske opprørerne i Øst-Ukraina har funnet på, det er Katarinas begrep. Det var også forsøk fra prorussisk milits på å ta over offisielle bygninger i Kharkov i fjor vår, slik de gjorde i Donetsk og Lugansk. Men i Kharkov ble de for et år siden slått tilbake av tilhengerne av revolusjonen i Kiev.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEN DETTE ER planer som ikke er gitt opp av russiske nasjonalister. Støttet av en framrykkende prorussisk milits, med russisk militær støtte, kan dette marerittscenarioet lett bli en realitet. Derfor må Ukraina ha en våpenhvile, som trekker partenes tunge våpen bort fra fronten, så snart som mulig. Ukraina har alt å vinne på dette. Det er de prorussiske opprørerne som har det militære overtaket, slik Putin elskverdig gjorde oppmerksom på da han omtalte dem som tidligere gruvearbeidere og traktorførere. Det er en realitet som den realitetsorienterte Merkel også gjør ukrainerne oppmerksom på.

OG DET ER ENDA mer en realitet etter det store militære nederlaget i jernbaneknutepunktet Debaltseve onsdag i forrige uke. Opptil 8000 ukrainske soldater var da omringet av opprørere etter at president Petro Porosjenko i mange dager hadde nektet å innse de militære realitetene, og sørget for å trekke soldatene ut. Ukraina tåler ikke flere militære nederlag, og det er ikke først og fremst den militære situasjonen som er grunnen til det, det er den politiske.

DET STÅR OM den ukrainske statens eksistens. De politiske spenningene er store, og den tidligere georgiske presidenten Mikhail Saakasjvili, som nå er rådgiver for Porosjenko, gir Porosjenkos regime fra fire til seks måneder, før «alt vil eksplodere», hvis ingen ting blir gjort, som han sier. Den ukrainske valutaen, hrivnaen, har mistet halvparten av sin verdi bare siden januar, og reformene og kampen mot korrupsjon, som på papiret er EUs forutsetning for å hjelpe, er sort sett snakk. På den ukrainske landsbygda, forteller ukrainere meg, har de ikke fått lønn på fire måneder. Det er allerede KRISE. Med store bokstaver.

MILITÆRT ER Porosjenko presset av de frivillige, ofte ytterliggående nasjonalistene, i for eksempel Azov-bataljonen. De truet med ikke å etterleve våpenhvileavtalen, og har tidligere truet med å gå mot Kiev for å lage enda en Maidan-revolusjon. Dessuten er den regulære hæren i dårlig forfatning, med dårlig utstyr og dårlig moral, sier etterretningsrapporter, mens rekrutter i større og større omfang prøver å unndra seg militærtjeneste med å dra til utlandet. Det er med dette som bakteppe Ukraina ikke tåler flere verken militære eller politiske nederlag, og må ha fred.

OPPRØRERNE sier de er klare til å trekke tilbake sine tunge våpen fra fronten, slik Minsk-avtalen forutsetter. Men Ukraina sa i går at de ikke er klare på grunn av fortsatt sporadisk prorussisk bombing. Det var for å prøve å redde freden og Ukraina at Merkel la alt annet til side for to uker siden. Det var i håpet om at Ukraina ville ta imot hjelp for å redde seg selv.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook