Foto: Marie Kristiansen
Foto: Marie KristiansenVis mer

Marion Ravn slår tilbake

Del to i «Scandal»-tospannet er en flott oppreisning.

ALBUM: Det var ikke helt lett å forstå grepet med spre materialet fra forrige skriveøkt over to plater. Forløperen og første plate ut i dette tospannet var alt annet enn stappet fra perm til perm med overskuddsmateriale. Hakket for ordinært for sitt eget beste, var omkvedet den gangen.

Forventningen til sistesortering var dermed en smule avmålt, men heldigvis vet Marion å gjøre bange anelser til skamme. Det er nemlig et langt friskere anslag som ligger til grunn på del to. Først og fremst er bredden større, både dynamisk, tempo- og følelsesmessig.

Enkelt forklart virker det som Ravn konsentrerer seg mer om å ha det gøy og ikke nødvendigvis prøver så hardt. Man får i alle fall lave skuldre og blir lett til sinns av å høre på resultatet.

Ravn fortsetter å fortape seg i foreldrenes platesamling. Det betyr at både Joni Mitchell, Fleetwood Mac og ABBA har fått rillene trimmet på ny. «Running» har dempede trommelyden og de brusende strykerne som sender deg med ekspressfart tilbake til syttitallets Los Angeles hvor  oppkomlinger som Glenn Frey, Jackson Browne og Stevie Nicks styrte ståket.    

Marion Ravn slår tilbake

«Kicks In» går hardt ut med vrengte gitarer i god Joe Walsh-ånd, komplettert med håndklapp og duvende basslinjer. Den låter småfarlig og nostalgisk storslagent. «When You Come Around» er kanskje en av de fineste låtene Ravn har lagt i bordet som soloartist. Melodilinjene trekker deg i håret som en sval bris på Highway 1 i California. Pent pyntet med klokkespill og lekkert gitararbeide. Og er det ikke en subtil kubjelle vi hører der, sånn for drivets skyld?

Når platen er såpass kort, så er to ordinære balladespor som «Like A Moth» og avsluttende «Goodbye My Love» litt i overkant. Hadde hun lagt til tre av de beste låtene fra «Scandal Vol. I» hadde vi snakket et komplett album, men toeren er absolutt en god oppreisning og mere til.