FLU HARTBERG
FLU HARTBERGVis mer

HELGEKOMMENTAREN KREVER AT UNGENE STÅR OPP TIDLIG SØNDAG:

Marit Bjørgen er rett og slett et nasjonalt anliggende

Ingen unnskyldninger vil bli godtatt for å skofte 3-mila.

Hei unger!

Siden dere har blitt så store at dere kommer hjem etter at jeg har lagt meg, legger jeg denne lappen til dere på spisebordet. Regner med at dere finner den der, siden jeg har vært så lur å sette fram en bolle med potetgull som dere garantert kommer til å oppdage.

I morgen vekker jeg dere 06.30. Da rekker dere å kle dere standsmessig, tegne flagg på begge kinnene og sette dere godt til rette i sofaen – i god tid før starten går. Såpass må det være når Marit Bjørgen skal gå sitt aller siste olympiske løp. Det er en lang rekke unnskyldninger for manglende oppmøte som ikke kommer til å bli akseptert. All sykdom som ikke dokumenteres med akutt innleggelse er avvist som gyldig forfall. Det er irrelevant at det er fridag, vinterferie og oppmøte tidligere enn en vanlig hverdag.

Noen ganger rår man ikke over sitt eget tidsskjema. Det kan dere med fordel venne dere til, først som sist. Uansett er det en slabbedaskete innstilling til livet, denne forestillingen om at fritid skal brukes til å maksimalisere ineffektivitet, i stedet for å gjøre en innsats på områder man ellers ikke rekker over. Det er heller ingen unnskyldning at dere er trøtte. De fleste voksne, i hvert fall de som har barn, er trøtte hver dag. De første årene er vi trøtte fordi dere ikke sover om natten. Senere er vi trøtte fordi vi ikke får sove før dere er kommet hjem om kvelden. Når jeg tenker meg om, tror jeg definisjonen på «ungdom» er at man har så mye fritid at man kan sløse det bort med å sove til langt på dag.

Om dere «har lyst» eller ei, kommer ikke til å bli tillagt noen vekt. Det er tross alt ikke så ofte nasjonen kaller dere til tjeneste. Siden dere ennå ikke skal stemme ved valg, verneplikten i realiteten er avskaffet og dere neppe blir innkalt som legdommere med det første, kan dere se på dette som en gyllen sjanse til å slutte opp om et nasjonalt anliggende. Jeg er enig i at det ikke er som å delta i motstandsbevegelsen under krigen eller å bidra til gjenreisingen.

Men alle må gjøre sitt, gitt den tiden man lever og de oppgavene vi er i stand til å fylle. Og, for å si det sånn: Dere er neppe beskyttet av noen barnekonvensjon når dere blir anmodet om å heie på den største norske idrettsutøveren, i den gjeveste av alle sporter, mens dere får servert frokost og kakao med smelta marshmallows på toppen.

Jeg er klar over at dere ikke helt ser storheten, eller den sentimentale verdien, i dette nå. For alt jeg vet kommer dere kanskje ikke til å gjøre det senere i livet heller. Men det er fordi dere aldri har opplevd et liv uten Marit Bjørgen, og følgelig tar henne for gitt. Dere er altfor unge til å ha opplevd et vinter-OL uten en eneste seier. Dere har kanskje ikke hørt om Oddvar Brå en gang, den fremragende – mange vil si aller største herreløperen – som aldri tok en eneste individuell medalje i OL. Litt på grunn av astma. Litt på grunn av konkurrentenes doping. Dels fordi han ikke våget å skifte til de beste, men utenlandske, skiene, og dels fordi det var sånn det var å være norsk: Arbeidsom, pliktoppfyllende, tålmodig – og litt uheldig.

Dere vet sikkert ikke at da dere ble født, unger, hadde Norge tatt ett eneste individuelt OL-gull i langrenn for kvinner. Nå har vi blitt så vant til det at vi blir overrasket over at det finnes andre enn nordmenn som går på ski. Og da Marit Bjørgen var ung, var det nok av såkalte eksperter som mente at hun aldri ville komme til å bli skikkelig god. Noen fordi de mente hun var for snill og beskjeden til å kunne bli «en vinnerskalle». Andre fordi de mente hun var for muskuløs og eksplosiv til å kunne bli en «skikkelig» langrennsløper.

Ja, jeg vet at det høres rart ut. At erfarne trenere kunne mene det var en fordel for menn å bygge styrke i overkroppen, så de ble bedre til å stake, mens kvinner liksom skulle bli dårligere av det. Men dere vet, dette var også en tid hvor offisielle norske representanter for skisporten mente at damer ikke skulle få hoppe på ski.

Og så var det nok av dem som skrev rosende i avisene om folk som våget å være kyniske egoister, i stedet for gammeldagse lagbyggere som tenker det er best for alle om flere er med.

Jeg vet at dere har skjønt at den egentlige grunnen til at dere må stå opp i morgen, er for at jeg skal slippe å sitte alene. Ingenting er stussligere enn å gråte gledestårer i ensomhet. Snakk om bortkastet glede, liksom. Og siden dere elsker meg, og jeg elsker Marit Bjørgen, så vet jeg at dere kommer til å være der med meg.

Klem, mamma.