Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Marit Larsen

Vakkert og rocka.

KONSERT: Ingen av Bylarm-artistene er omgitt med så mye forhåndshype som Marit Larsen. På Lydverket onsdag hevdet Natt & Dag-redaktør Audun Vinger at hun var det store norske musikkhåpet i 2005.

Petres musikksjef Håkon Moslet har flere ganger nevnt henne som en av sine Bylarm-favoritter, og resten av musikkbransjen slåss med nebb, klør og viste legatpass for å komme inn på konserten hun holdt på utestedet Hall Toll i går kveld.

Glemt var M2Ms sukkerbillige ungpikepop. Man kunne tross alt ikke gå glipp av Bylarms mest omtalte og omsvermede solodebut.

For den Marit Larsen som spilte på Hall Toll i går kveld er en helt annen artist enn M2M-Marit. Med trøkk, popteft og gitaren hengene rundt halsen spilte hun komprimerte, Joni Mitchell/Smashing Pumpkins/Jewel-inspirerte singer/songwriter-låter. Og den som trodde det bare ville bli snakk om smekker jeg har sittet alene på rommet mitt med gitaren i mange år nå -musikk, tok heldigvis skammelig feil. Marits poplåter er tette, velkomponerte, rocka og fengende som fy.

Det oser radiohits (og mulig internasjonalt gjennombrudd?) lang vei, men Marit er likevel best når hun drar en Tori Amos ved pianoet. Da er det nesten fryse på ryggen-vakkert. Hypen har så visst har noe for seg, for hvis nordmenn likte Lene Marlin, kommer de til å elske Marit Larsen.

IMPONERER: Marit Larsen leverte varene på Bylarm i går kveld.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media