Marit Mathiesen

Kjedelig comeback fra radikaler som har mildnet med åra.

«Tenk om...» freste en ung og radikal Marit Mathiesen da hun var med på å fronte visebølgen hjemme i Tromsø på åttitallet. Det ble en utgivelse med bandet Parfyme også, men med unntak av ei duoplate med Roy Skog i 1992 har det vært stille rundt henne inntil denne lavmælte viseplata dukker opp. Hun er bare «noe over 40», som det heter i presseskrivet, men likevel er det noe gammelmodig over plata. De enkle låtene har hun skrevet aleine eller sammen med gitarist Oddmar Amundsen eller tangentmann og produsent Bugge Wesseltoft. Radikaleren er blitt svært så mild i uttrykket, og tekstene er melankolske, triste og såre - og ufarlige. Det er for så vidt ikke noe galt i det, og cd-en er slett ikke uten fine øyeblikk. Men med en produksjon som er både tam, seig og fri for overraskelser, er jeg redd den også er fort glemt.