FLYKTER FRA FRONTEN: Stadig færre mobilbrukere besøker nettmedienes egne forsider. Det er en av flere grunner til de største mediebedriftene i Norge denne uken reiser til London for å ha møter med den europeiske Facebook-ledelsen om nettsamfunnets publiseringsløsning, Instant Articles. Foto: Scanpix
FLYKTER FRA FRONTEN: Stadig færre mobilbrukere besøker nettmedienes egne forsider. Det er en av flere grunner til de største mediebedriftene i Norge denne uken reiser til London for å ha møter med den europeiske Facebook-ledelsen om nettsamfunnets publiseringsløsning, Instant Articles. Foto: ScanpixVis mer

Mark Zuckerberg kan bli nasjonens nye «sjefredaktør»

Norske medieledere på skoletur til Facebook.

Når besøkte du forsida på en nettavis sist? Nylig skrev jeg på denne plassen at to av tre mobilbrukere sjelden eller aldri oppsøker forsidene på de store nettmediene.

En stadig viktigere forklaring er Facebook. Vi deler og leser innholdet der, i stedet for å oppsøke nettmediene som publiserer det. Facebook er den nye aviskiosken, men samtidig en konkurrent om mediebrukernes tid, og om annonsekronene mediene er så desperat avhengige av.

I går avholdt det såkalte Mediemangfoldsutvalget, ledet av Fritt Ord-leder og tidligere statssekretær Knut Olav Åmås,  sitt første åpne innspillsmøte. På møtet deltok representanter for større og mindre norske medievirksomheter, fra Aftenpostens sjefredaktør til bloggere. Nettindustrien var representert ved blant andre Google Norge-sjef Jan Grønbech. Men Facebook, som i større grad enn kanskje noen annen privat aktør påvirker norske mediebedrifters rammevillkår, og dermed mediemangfoldet demokratiet er så avhengig av, takket nei til invitasjonen, ifølge Dagens Næringsliv.

I morgen reiser representanter for VG, Dagbladet, Aftenposten, Schibsted, TV 2, Amedia, Dagens Næringsliv, NRK og flere andre norske mediebedrifter til London for å møte den europeiske Facebook-ledelsen. På agendaen for samtalene er blant annet Instant Articles, publiseringsløsningen der Facebook tilbyr medier å publisere innholdet sitt direkte i Facebooks egen app.

Det sier atskillig om det endrede maktforholdet i medieindustrien at det som kan krype og gå av store norske mediebedrifter pakker ranslene og drar på «skoletur» til Facebook. 

Instant Articles er forløpig ikke åpnet for norske medier, men det er bare et spørsmål om tid. Om norske medieledere tenker som sine internasjonale kolleger, vil mange kaste seg på. Toneangivende medier som New York Times, Washington Post, The Guardian, Time og Buzzfeed har for lengst omfavnet løsningen med hud og hår.

Hastighet er alfa og omega for medieinnhold på mobilen, og Instant Articles-innhold laster langt raskere og ser bedre ut enn innhold som deles fra medienes egne webløsninger og vises i Facebooks nettleser. Facebook bruker også sine algoritmer til å løfte innhold publisert i Instant Articles, på bekostning av innhold delt på gamlemåten.

Om mediene overlater annonsesalget på Instant Articles til Facebook, tar nettsamfunnet 30 prosent. Om mediene velger å selge annonser på Facebook-visningene selv, beholder de alle inntektene. 

Slik byttes redaksjonell autonomi mot distribusjon og annonseinntekter. 

Det er dem som mener at mediene ikke har noe valg. Mange vil utvilsomt velge å bli med, men noen vil bli stående utenfor. For en aktør som NRK skulle man kanskje tro at et samarbeid ville være problematisk, men rikskringkastingen vurderer det, noe som får TV2 til å reagere.

Er Instant Articles et skritt på veien mot en styrt avvikling av de tradisjonelle massemedienes frie samfunnsrolle, eller bare nødvendig strategisk og taktisk omgruppering i et skiftende konkurransebilde? Det kommer an på øynene som ser.