Markant krumelur

«Ed Wood» forteller om en av de sære personlighetene i margen av Hollywood-filmen: Edward D. Wood jr. (1922-1978), som har fått et heller krevende ettermæle som tidenes værste regissør.

I Tim Burtons film gestaltes han av Johnny Depp.

Det var rundt 1980 Ed Wood for alvor ble kanonisert som kultregissør, dvs som skaperen av en hel farm kalkunfilmer, ifølge folk med slik oversikt.

Historien om Ed Wood er følgelig historien om en mann hvis ambisjoner og talent trakk i stikk motsatt retning - med en minneverdig serie latterlige filmer til følge. Men ikke egentlig så morsomme spør du meg. Iallfall ikke hele tida, og iallfall ikke de tre anmelderen nylig hadde høve til å se. Tim Burtons film med den allsidige Johnny Depp i tittelrollen er nok morsommere. Filmklubbforbundet har sikret seg tre av Ed-Wood-filmene fra 1950-årene, presentert på årets haugesund-festival. NRK viser forøvrik en av dem i oktober.

Wood var også soldaten som ifølge eget utsagn hadde på seg behå og hofteholder da han gjorde seg fortjent til Purpurhjertet for tapperhet i krig. Sivilt mot og uutholdenhet fikk han bruk for da han skulle realisere sine filmdrømmer på Vestkysten, med start (og varig opphold) i absolutt nederste divisjon.

Handlingen i Tim Burtons film dreier seg mye rundt tilblivelsen av panetnt råtne Ed Wood-verker som «Glen or Glenda» (1953), «Bride of the Monster» (1955) og kan hende den mest berømte «Plan 9 From Outer Space» (1956). Her medvirker den legendariske Bela Lugosi (1882-1956) i sin siste film, karriere- og helsemessig i særdeles forhenværende tilstand. Hos Ed Wood spilte han en slags diabolsk spåmann. Lugoisi døde før filmen var ferdig og hans "stand-in" ble Woods kones kiropraktor (!)

Martin Landau spiller med både diskret komikk og fin patos den narkotiserte og forgjeldede Lugoisi, feiret og forkastet av Hollywood. Johnny Depp som den maniski arbeidsomme, håpløst klønete filmskaper (og henrykt transvestitt) Ed Wood, overrumpler igjen i en rolle utenom den slagne landevei.

En film for spesielt interesserte, kan hende, men et opplagt "must" for så vel samlere av hollywoodiana generelt som for kalkunens venner.