FLYKTNINGER: Frp vil gjerne betale for å slippe å motta flyktninger. Et kvotemarked vil gi dem muligheten, skriver Aksel Braanen Sterri. Her er Per sandberg i Hellas. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet.
FLYKTNINGER: Frp vil gjerne betale for å slippe å motta flyktninger. Et kvotemarked vil gi dem muligheten, skriver Aksel Braanen Sterri. Her er Per sandberg i Hellas. Foto: Henning Lillegård/Dagbladet.Vis mer

Marked for flyktninger

Vi bør få på plass et flyktningkvotemarked, både i Europa og innad i nasjonalstatene.

Kommentar

Mens EU knaker i sammenføyningene diskuterer vi her til lands hvordan vi kan få kommunene til å ta imot asylsøkere. Både i Europa og i Norge mangler vi en god måte å fordele flyktningene på. Resultatet er en ujevn og urettferdig fordeling av byrdene og en uviss og uholdbar situasjon for asylsøkerne.

Å ta imot den mengden flyktninger som er forventet å komme vil være en stor påkjenning for både det europeiske prosjektet og velferdsstatene i Europa. Men med tanke på vårt moralske og juridiske ansvar overfor flyktningene, nytter det ikke å stikke hodet i sanden.

En løsning, hvis tid er moden, er et kvotemarked, etter modell av EUs marked for klimakvoter. Et slikt flyktningkvotemarked bør innføres både innad i EU og i hver enkelt nasjonalstat.

Et kvotemarked vil ta utgangspunkt i det allerede varslede systemet innad i EU for å fordele flyktninger mellom medlemslandene, hvor flyktningene vil fordeles etter kriterier som økonomisk evne, befolkningsstørrelse og antall flyktninger som allerede er bosatt i landet.

Hvis kvotene fordeles på en god måte kan det sikre at alle land og kommuner tar sin rettferdige del av byrden. Av hensynet til flyktningene kunne det også være nødvendig å bruke evne til vellykket integrering som enda et kriterium i fordelingen av kvotene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men snarere enn å la det bli med en fordeling, bør ordningen suppleres med et marked, som muliggjør et mer fleksibelt og optimalt sluttprodukt.

Selv høyrepopulistiske partier som Fremskrittspartiet sier de gjerne er villig til å ta sin del av byrden, bare de slipper å ta imot for mange flyktninger. La dem stå for sitt ord og gjøre nettopp det ved å kjøpe plass til deler av landet eller kommunens tildelte antall flyktninger hos andre.

Markedet vil bestemme prisen. Er det lite villighet til å ta imot flere flyktninger må de som ønsker å kjøpe seg fri betale mer. Er flyktninger etterspurt vil prisen falle.

Fordelene med en slik modell er flere.

Det er ikke gitt at hestehandelen innad i EU eller nasjonalstatene vil føre til den beste eller mest effektive løsningen for noen av partene. Ved at landene og kommunene selv kan inngå avtaler som passer dem bedre, vil det sikre et bedre resultat for alle parter. Det er f.eks. ikke sikkert at alle økonomier er like tilpasset en stor andel flyktninger.

Kvotemarkedet vil også sikre et økonomisk insentiv til å ta imot flere flyktninger, samt sikre en nødvendig økonomisk kompensasjon til de som bærer byrden.

Det vil også gi en mer ærlig debatt. Hvor mye er Frp faktisk villig til å betale for at andre skal ta seg av flyktningene?

At noen kan kjøpe seg fri vil også gjøre det mulig å sikre at de mest innvandringskritiske landene og kommunene betaler sin del av kaka, men uten at de trenger å ta imot så mange flyktninger. At de landene og kommunene som har minst imot flyktningene tar dem imot vil være bedre både for flyktningene og for økonomien og samfunnet de skal integreres i.

Et slikt kvotemarked vil også lett kunne møte en økende mengde flyktninger.

Noen vil innvende at flyktninger ikke er en handelsvare og derfor ikke bør inngå i et slikt kvotemarked. Men er det noe bedre å være gjenstand for politisk hestehandel på bakrommet i Brussel eller i Oslo?

Vi kommer heller ikke unna å knytte penger til mottak av flyktninger. EU og nasjonalstatene er nødt til å sukre pillen for dem som tar imot flest flyktninger. For eksempel vil statlige overføringer i bytte mot flyktninger være en nødvendig del av ethvert nasjonalt system.

Et større potensielt problem er at det å gjøre flyktninger til en vare kan svekke den moralske motivasjonen for å ta imot flyktninger. En slik virkning bør vi vokte oss for.

Det er imidlertid grunn til å tro at folk fortsatt vil la seg motivere av moralske forpliktelser. Flyktningsituasjonen har virkelig fått fram det beste hos mange av oss. At penger blandes inn vil ikke kunne forkludre det (se pdf).

Den moralske motivasjonen vil trolig kunne forsterkes gjennom en mer gjennomsiktig offentlig debatt innad i nasjonalstatene og kommunene.

Når prisen for å ikke ta imot flyktninger blir presentert i kroner og øre kan folket ta mer informerte valg, og det er ingen grunn til å tro at alle vil «kjøpe seg fri» fra ansvaret.

Når vi er forsikret om at andre land og kommuner tar sin del av ansvaret, vil denne viljen bare styrkes.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook