Markedet krever kompetanse, velg byggfag!

«Oslos eneste norske murer» oppfordrer ungdom til å ikke velge byggfag, men bygg- og anlegg vil etterspørre masse arbeidskraft de kommende åra.

DET STORE BILDET: «Å oppfordre ungdom til å velge bort byggfag, er å gjøre både ungdommen og næringen Kornmo (t.v.) er en del av, en stor bjørnetjeneste», skriver kronikkforfatteren. På bildet møter murer Eirik Kornmo partisekretær Raymond Johansen (Ap). Foto: Sondre Steen Holvik
DET STORE BILDET: «Å oppfordre ungdom til å velge bort byggfag, er å gjøre både ungdommen og næringen Kornmo (t.v.) er en del av, en stor bjørnetjeneste», skriver kronikkforfatteren. På bildet møter murer Eirik Kornmo partisekretær Raymond Johansen (Ap). Foto: Sondre Steen HolvikVis mer
Meninger

I Dagbladet 24. juli går murer Eirik Kornmo kraftig til angrep på norske politikere, fagbevegelse og arbeidsgivere fordi han opplever at utenlandsk, ufaglært arbeidskraft er i ferd med å underby norske håndverkere. Med tilhold i overfylte leiligheter og til lav lønn tar de jobbene fra norske bedrifter og håndverkere, og bakmennene betaler verken skatt eller moms. Som konklusjon på denne tilstanden oppfordrer Kornmo norsk ungdom til å søke annen utdanning enn byggfag. Det er trist at Kornmo opplever hverdagen slik for sin bedrift, og etter mer enn 30 år i yrket. Vi vet dessverre at forekomsten av useriøse aktører, primært i forbrukermarkedet, men de finnes etter hvert også i det profesjonelle marked, har vært økende de siste åra.

Kombinasjonen av vedvarende lavkonjunktur ute i Europa og gode tider her hjemme har ført til at både gode og dårlige, store som små, bedrifter har kastet sitt blikk på Norge og etablert seg her. Dagbladets avsløringer av hvordan de såkalte «asfaltgjengene» opererer, med barnearbeid, kidnapping og trusler, viser de verste sidene ved dette. Men mange såkalte håndverkere og bedrifter går mer ubemerket fram, og det er vel gjerne disse Kornmo sikter til. Kjennetegnene er likevel i bunn og grunn de samme: De bryter norsk lov ved ikke å betale minstelønn, respektere arbeidstidsbestemmelser eller HMS-krav.

I tillegg undergraver de markedet gjennom anbud som ikke en seriøs aktør kan gi, og snyter oss alle ved ikke å betale skatt og avgift. Slike aktører kan vi ikke leve med, og det er et prioritert arbeid fra både fagbevegelse og arbeidsgiverside å fjerne dem fra markedet. Ansvaret for dette ligger hos myndighetene gjennom lovgivning og kontroll, men det hviler også et ansvar hos bestilleren - enten det er en forbruker eller en profesjonell aktør - til å forsikre seg om at leverandøren av en tjeneste har sitt på stell. Det kan gjøres gjennom blant annet å kreve skatteattest, at de er registrert i mva-registeret eller i Startbank. Forsvinner markedet, forsvinner også de useriøse aktørene.Samtidig er det grunn til å understreke at vi også trenger arbeidskraft fra utlandet, per i dag har vi rett og slett ikke nok folk selv. Men slik arbeidskraft må ha både skattekort og nødvendig kompetanse i orden, arbeidere av det slag Kornmo beskriver skal vi ikke ha.

Norsk bygg- og anleggsnæring befinner seg i et stadig tøffere, internasjonalt marked. I Selvaagbygg og Betonmast-konsernet tar vi dette med knusende ro. Vi frykter ikke konkurranse, så lenge denne er sunn og skjer på like vilkår. Vi har klokkertro på at alle våre 709 medarbeider, 441 er håndverkere og 49 lærlinger, med sin kompetanse, lokalkunnskap og stolthet for håndverket de utøver, gjør oss til en vinner. Troen vi har på oss selv, deles nok av de fleste i den seriøse, organiserte delen av bygg- og anleggsnæringen.

Hvorfor? Fordi godt håndverk alltid lønner seg. For bestilleren som for leverandøren. Og norske bestillere er kjent for å kreve kvalitet, slik norske håndverkere og entreprenører er kjent for å levere det. Derfor er vi også dypt uenige med Kornmo, når han oppfordrer norsk ungdom til å velge seg andre utdanninger enn de innen byggfag. For det er nettopp gjennom de faglærte, gjennom garantien de gir for kvalitet, at den norske næringen har sitt konkurransefortrinn.Dette erkjenner de norske bedriftene selv, og om de ikke gjør det, vil de etter hvert tape og svinne hen. Derfor er det også stor etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft, og rekruttering og kompetanse er blant de prioriterte områder byggenæringens organisasjoner, herunder Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, arbeider med. Og det gjør vi ikke for at ungdommen skal bli stående uten jobb. Skal etterspørselen etter faglærte til næringen (ingeniører inkludert) dekkes, må vi nemlig utdanne 8000 nye i året. I dag ligger søkningen til bygg- og anleggsfag på drøyt halvparten.

Å oppfordre ungdom til å velge bort byggfag, er å gjøre både ungdommen og næringen Kornmo er en del av, en stor bjørnetjeneste. Han glemmer nemlig det store bildet, at det er få næringer som har slik vekst i vente som nettopp bygg og anlegg.

Norge står overfor det vi kan karakterisere som en «hundreårsbølge» av byggeaktivitet de neste åra, og den bølgen vil bli vedvarende og lang: Innen 2030 vil befolkningen bare i Oslo og Akershus vokse med 400 000 mennesker. De skal bo, arbeide, gå på skole, bruke helse- og omsorgstjenester og ikke minst transporteres.Boliger, nye skoler og omsorgssentre, veier - alt representerer oppdrag på oppdrag for bygg- og anleggsnæringen. I tillegg planlegges det en rekke større, offentlige prosjekter som nytt Munch-museum og opprustning av Tøyen. Inter City skal bygges ut. Regjeringskvartalet skal bygges opp igjen, og kanskje skal Norge være vertskap for vinter-OL i 2022. Listen over store oppgaver for næringen de neste åra og tiåra går langt ut over både dette innlegget, og Dagbladets rammer, og er i ferd med å bli så lang at det kan ta pusten fra både myndighetene og næringen selv. Dette er faktiske forhold som både ungdommen selv og foreldrene deres, når yrkesvalg skal diskuteres over middagsbordet, og rådgiverne på ungdomsskolene bør ta innover seg.

De store oppgavene gjør bygg- og anlegg til en av de næringer som vil etterspørre mest arbeidskraft. Utdannet og faglært arbeidskraft - for å levere den høye kvalitet både det offentlige og det private marked krever. Og ikke i konkurranse med aktører som opererer utenfor arbeidslivets spilleregler og lovens rammer. De forventer vi at lovgiver, kontrollmyndigheter og rettsvesen tar seg av.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.