KAPASITETSDISKUSJON: Vi må tørre å diskutere kapasiteten på alle studieretninger ut fra hvilke kompetansebehov arbeidslivet trenger, skriver stortingsrepresentanten. På bildet er SV-fakultetet ved Universitetet i Oslo. <cutline_name>Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix</cutline_name>
KAPASITETSDISKUSJON: Vi må tørre å diskutere kapasiteten på alle studieretninger ut fra hvilke kompetansebehov arbeidslivet trenger, skriver stortingsrepresentanten. På bildet er SV-fakultetet ved Universitetet i Oslo. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

Høyere utdanning:

Markedet må styre mer i høyere utdanning

Næringslivet i flere år har etterspurt et større utdanningstilbud innen IKT, uten at institusjonene har prioritert det. Det er et problem.

Meninger

Dagbladets lederartikkel onsdag forrige uke viser en mangelfull kunnskap om utdanningssektoren, men jeg tror de med tiden vil se at også her hadde Fremskrittspartiet rett. Forslaget om å markedstilpasse utdanningene handler om å utdanne folk til jobb, og ikke til arbeidsledighet.

For hva skjer når universitetssektoren ikke dekker arbeidsmarkedets behov for kompetanse? I 2014 konkluderte DAMVAD Norge med at det ville bli et større gap mellom tilbud og etterspørsel av IKT-kompetanse dersom kapasiteten på utdanningen ikke øker.

Ifølge en kartlegging av IKT-Norge, kunne IT-selskaper og organisasjoner med store IT-avdelinger ansatt 8600 flere hvis utdanningssystemet hadde levert nok kompetanse. Det er i dag et formidabelt gap mellom arbeidslivets behov og antall studenter innen IKT, fordi utdanningssektoren har valgt ikke å prioritere det.

Det er noe riv ruskende galt når utdanningsinstitusjonene ikke tar disse signalene og omprioriterer i studietilbudet sitt. Derfor har Stortinget de to siste årene måtte ta ansvar for å sikre bedre dekning av IKT-studieplasser.

Både i 2016 og 2017 har Fremskrittspartiet og Høyre sikret flertallet på Stortinget til konkret 1250 nye studieplasser innen IKT. Dette er ikke nok, men det var nødvendig fordi utdanningsinstitusjonene selv ikke tok tak i det.

I utdanningssektoren mener åpenbart Dagbladet at svaret på næringslivets behov for kompetanse er å lukke øynene og la universitetene styre dette selv. Konsekvensen av den strategien er at næringslivet må rekruttere kompetanse fra andre land, mens norske studenter sitter med kompetanse uten jobbmuligheter.

Det vil også i fremtiden være behov for kompetanse innen samfunnsfag, humanistiske og estetiske fag. Fremskrittspartiet ønsker ikke å legge ned disse utdanningene. Men vi må tørre å diskutere kapasiteten. Vi må tørre å diskutere kapasiteten på alle studieretninger ut fra hvilke kompetansebehov arbeidslivet trenger.

Fremskrittspartiet mener derfor at vi må endre finansieringssystemet sånn at det lønner seg for universiteter og høyskoler å øke kapasiteten på de studiene som fører til gode jobbmuligheter og som arbeidsmarkedet har behov for.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook