Markedets logikk?

NEDLASTING: Teknologien styres av og benyttes til storkapitalens fordel. Hvorfor skal ikke markedet tilpasse seg teknologien når den går i favør av forbrukerne? spør artikkelforfatteren.

For bare noen uker siden tok svensk politi seg inn i lokalene der The Pirate Bay (TPB) hadde sine servere. Serverne inneholdt ingen ulovlige filer, bare såkalte «torrents», som gir databrukere en enkel måte å finne og laste ned filer på, som kan være ulovlige. BitTorrent er det første allment tilgjengelige programmet som bruker såkalt peer-to-peer-teknologi (P2P) på denne måten. Oppfinneren av BitTorrent hadde ikke en økonomisk motivasjon for å lage programmet.

I ET markedsperspektiv, kan dette sees som et av de viktigste ankepunktene mot teknologien og bruken av den. I motsetning til tidligere fildelingsprogrammer, lar torrent-søkeprogrammer brukerne laste ned småbiter av for eksempel en film fra et potensielt meget stort antall andre som allerede har hele eller deler av filen. Dette gjør det vanskelig for politi, film- og plateselskaper (eller andre med copyrightinteresser) å finne fram til «skurken». Skurken er nemlig et enormt antall mennesker fordelt over hele kloden. Det er av liten interesse å gå inn på lovgivningen her (med det unntak å understreke at alle bør forholde seg til lovene i landet vi befinner oss i), siden denne er dømt til alltid å være på etterskudd av den teknologiske utviklingen, både når det gjelder hardware og software.

Et aspekt av diskusjonen som imidlertid både er av interesse og lar seg behandle kortfattet, er vår stilltiende aksept av at hvis noen lider, må det være en feil et sted. Med andre ord: hvis plateselskaper selger færre CD-er på grunn av nedlasting, noen ha gjort noe galt. Jeg skal ikke late som teorien om markedets usynlige hånd er uproblematisk, men jeg har et enkelt spørsmål å stille: hvorfor skal ikke markedet (les: de som ønsker å selge noe) tilpasse seg teknologien også når dette går i favør av de som ønsker å kjøpe noe?

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET FINNES flere eksempler på at den teknologiske utviklingen går ensidig i selgers favør på områder som for enkeltmennesket er viktige: Vi pålegges om kort tid å kjøpe en dekoder for rundt 1500 kroner for å få lov til å se TV (til tross for at vi alt betaler lisens til NRK); datamaskiner solgt til skoler benytter Microsoft-produkter som fordrer stadige nyinnkjøp (for å kunne drive programvaren), samtidig som det foreligger gratisprodukter som Skole-Linux som kan brukes på gamle maskiner; Apples nettsted I-Tunes selger produkter som kun kan avspilles på I-Pod-er fra samme produsent. Alle disse eksemplene demonstrerer etter mitt skjønn hvordan teknologien styres av og benyttes til storkapitalens fordel.

Problemet med TPB ser dermed ut til å være at storkapitalen ikke tjener på teknologien TPB benytter. Det er en legitim innvending at ikke bare plate- og filmselskaper taper på P2P-nedlastingen TPB tilgjengeliggjør: det rammer også artister, plate- og videobutikker, kinoer og mange andre. Spørsmålet blir: Qui Bono? De som vinner er selvsagt brukerne. De vinner ikke bare i den forstand at de slipper å betale, men også ved å få enkel, relativt rask tilgang til nesten alle de produkter de måtte ønske seg innenfor det aktuelle felt - film, musikk, programvare eller naboens feriebilder. Ulempene ved P2P-teknologien er imidlertid mange. Kvaliteten på det man laster ned kan være svært dårlig, nærmest ubrukelig. Det er heller ikke sikkert man får det man ønsker når man laster ned den siste Disney-filmen. Filen kan i stedet inneholde porno, eller mangle de siste fem minuttene. Teksting er også et problem. I tillegg er man avhengig av at noen faktisk tilbyr det man ønsker seg, og at de tilbyr det helt til man har fått overført hele filen. I motsatt fall sitter man med en masse ubrukelig data på harddisken.

DEN ÅPENBARE løsningen på problemet i en markedsstyrt verden burde være konkurranse, ved at tilbyderne laget et bedre tilbud, men det er ikke oligopolistene i film og musikkindustrien interessert i. Det de kunne gjort, var å slå seg sammen og tilby alle sine produkter på en felles database til brukere som registrerer seg. Brukerne kunne dermed fått garantert kvalitet på sine registrerte kjøp, og til og med fått laste ned en ny kopi hvis harddisken krasjet. Siden en slik distribusjonsform ikke fordrer kostnader til produksjon, tradisjonell distribusjon eller dyre salgslokaler, behøver heller ikke prisen å ligge på over hundrelappen per CD. Siden hastigheten på internettlinjene stadig øker, er kanskje ikke reduksjon av kvalitet til MP3-format nødvendig særlig lenge. Muligens vil ikke lovlige, lett tilgjengelige, høykvalitetsprodukter til lave priser kunne konkurrere med søppel som er gratis, men jeg tillater meg å tvile. I stedet for å surfe rundt i timer eller dager for å finne siste episode av NRK-serien «Fienden sover», (som TV-seerne i Norge allerede har betalt for gjennom lisens), ville det for svært mange være enklere å klikke seg inn på alt.du.vil.ha.com og betale en ekstra femmer for episoden du ikke fikk sett. Vips! Alle vinner. Alternativet - å rettsforfølge brukerne - er en håpløs strategi, siden antallet brukere til en hver tid ligger på et titalls millioner, og stadig øker.

DEN ENKLE løsningen på problemet, som jeg har skissert, vil kanskje smake av nederlag for selskaper som er vant til å håve inn enorme summer på produkter brukerne klart signaliserer er overprisede. Et slikt nederlag vil dessuten bety en de facto aksept av brukernes rett til å bestemme hvordan, og for hvem, teknologien skal brukes. Balansert markedstenkning fordrer at alle faktorer som påvirker markedet tas i betraktning, ikke bare de som går i kapitalkreftenes favør. Avslutningsvis kan det nevnes at Apples klart problematiske I-Tunes er blitt kritisert av det norske forbrukerombudet. Tenk det. Det neste blir vel at noen spør om det virkelig er lurt å kriminalisere halve befolkningen uten noen mulighet til å håndheve loven.

NY TEKNOLOGI: Det finnes flere eksempler på at den teknologiske utviklingen går ensidig i selgers favør på områder som for enkeltmennesket er viktige, mener artikkelforfatter Christian Torseth.
NY TEKNOLOGI: Det finnes flere eksempler på at den teknologiske utviklingen går ensidig i selgers favør på områder som for enkeltmennesket er viktige, mener artikkelforfatter Christian Torseth. Vis mer