Markedets mørkemenn

IDEOLOGI: De er markedsfundamentalister. De har en moralistisk og hensynsløs misjonærtrang, og de får for lite motstand, mener Bent Sofus Tranøy.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NÅR EN LØNNSOM bedrift som Union i Skien nedlegges eller en agent får 100 millioner kroner i provisjon av fotballforbundet, er det alltid noen som kan forklare oss hvorfor det må være slik. Og hvorfor dette egentlig er bra for oss alle. Mer eller mindre tålmodige, men alltid overbærende - for det er i grunnen så enkelt at alle burde forstå det - forklarer de oss at dette er markedet i arbeid. Før i tiden tok den konkurransebesatte og lettere koleriske tidligere prisdirektøren vår, Egil Bakke, gjerne på seg jobben. I dag er det kanskje Trygve Hegnar, Nettavisens Gunnar «Nett på sak» Stavrum eller i verste fall Kåre Valebrokk, om han har en lite inspirert (Søn)dag.Når Siv Jensen skal oppildne sitt landsmøte snakker hun om hvordan «folk flest» ikke har problemer ved kjøp av forsikring og IKT-produkter og -tjenester, fordi disse blir forsynt av markedet. Det er bare der vi møter staten og det offentlige vi får problemer mener hun. Hun burde ta en kikk på hva «folk flest» klager over til Forbrukerrådet og Forbrukerombudet.

DISSE EKSEMPLENE handler om markedsfundamentalisme. Mange kaller det neoliberal ideologi. Jeg synes ordet neoliberal er for pent. Det gir assosiasjoner til klassisk liberalisme og liberal tenkning mer allment. Den viktigste tradisjonen i vår vestlige politiske idéhistorie, den som har gitt fundamentet for og idealene bak våre politiske systemer i den rike og fredelige delen av verden: demokrati, maktfordeling og menneskerettigheter. Moderne markedsfundamentalister fortjener ikke å være i et slikt selskap. På mange måter ligger de nærmere de religiøse fundamentalistene. En arbeidsdefinisjon av en fundamentalist kunne være noe sånt: En som har en forestilling om det finnes en absolutt sannhet og at det bare er én, bokstavtro måte å forstå denne sannheten på. Blant kristenfundamentalister har det heterofile ekteskapet, med mannen som overhodet, status som samfunnets bærende institusjon. For våre fundamentalister har markedet en slik status. De tror på det ubesudlede markedet. Slik religiøse fundamentalister ser ned på de vantro og vil omvende og/eller bekjempe dem, har markedsfundamentalistene også en moralistisk og hensynsløs misjonærtrang. I markedsfundamentalistenes verdensbilde er det de som kjemper for en effektiv og velstandsbringende ordning, mot særinteresser og snyltere. Selve hovedbudskapet og definisjonen av en markedsfundamentalist fanges av det vi kan kalle Det imperialistiske postulatet: På alle samfunnsområder er markedsorganisering, eller i hvert fall noe som etteraper markedets motivasjonssystem, å foretrekke. Fem tilleggspostulater, som bygger opp under denne misjonsbefalingen, kan formuleres slik:

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer