Markedsmakt og misnøye

DE MEKTIGSTE

aktørene i platebransjen er ikke produsentene, direktørene og i hvert fall ikke musikkanmelderne, men de store platekjedene. Hvis ambisjonsnivået er stort og man ikke spiller på lag med dem, kan i verste fall artisten, plata og salget floppe totalt. De store forretningskjedene dikterer premisser og priser, og gir eksponering og garantert mersalg tilbake. Lik det eller ikke, markedets makt - ikke forbrukernes - er blitt større de siste åra.

ERIK HILLESTAD

i Kirkelig Kulturverksted liker ikke utviklingen. Han mener at de store plateselskapene går i knefall for platekjedene. På nettstedet Ballade.no hevder han at plateselskapenes ettergivenhet overfor aggressive platekjeder er ren selvmordsstrategi:

- Hvis alt skal være billig, må også alt selge mye og fort. Det er ikke mulig, dermed dreper man på sikt mulighetene til å selge og opparbeide egne kataloger. Hillestad mener at også butikkene kommer til å høste bitre frukter av sin egen rovdrift, ved at folk heller handler på Internett.

MAN KAN FORSTÅ

Hillestads engstelse overfor markedskreftene, som i større grad favoriserer popeliten. Julehandelen i år viser at det store volumet av cd-er er knyttet opp til en liten eksklusiv adel. Men det er ikke nødvendigvis slik at det må gå utover mangfoldet. Riktignok sliter Kirkelig Kulturverksted, og det er ventet at eieren Aschehoug vil be selskapet om å trappe ned antall utgivelser og tenke mer kommersielt. Selv vil han ha høyere priser på plater. Men kreativiteten bobler og kvaliteten blomstrer i norsk musikkliv, og da tenker vi ikke på besteselgerne som Morten Abel, Jan Werner, Lene Marlin og D.D.E.

FORRIGE UKE

oppsummerte Dagbladets musikkanmeldere de 20 beste norske utgivelsene i år. 18 av disse ble gitt ut på små og/eller alternative selskaper. Riktignok kan ikke disse måle seg med de norske volumvinnerne med platesalg på 80000 eksemplarer. Men det er heller ikke snakk om obskure, sære eller hemmelige , men faktisk mange husvarme og populære artister som er bevis på at det går an å overleve uten kampanjer, tv-reklame og store selskaper.