KONKURRANSEKURATOR: Den viktigste kampen mot markedsmakt for norsk økonomi og norske forbrukere er det ikke nødvendigvis det norske Konkurransetilsynet som tar, men EU, skriver Andreas Økland. Her er EU-kommisjonær for konkurranse, Margrethe Vestager, i forbindelse med en høring i den franske nasjonalforsamlingen.
KONKURRANSEKURATOR: Den viktigste kampen mot markedsmakt for norsk økonomi og norske forbrukere er det ikke nødvendigvis det norske Konkurransetilsynet som tar, men EU, skriver Andreas Økland. Her er EU-kommisjonær for konkurranse, Margrethe Vestager, i forbindelse med en høring i den franske nasjonalforsamlingen.Vis mer

Markedsmakt:

Markedsmakten må temmes

Svakere konkurranse bremser veksten og øker ulikheten. Vårt fremste forsvar mot utviklingen er en danske i Brussel.

Kommentar

Som så mye annet, så er også debatten om de store, underliggende trendene som preger økonomien preget av «buzzord» og ulike farsotter. For et par år siden var det særlig den voksende ulikheten og kapitalens styrkede posisjon som preget denne debatten. I takt med at populistiske bevegelser har satt sitt preg på valg og folkestemninger i vestlige demokratier de siste åra, har debattene beveget seg til å problematisere digitaliseringen og globaliseringens rolle i denne utviklingen.

En av de underliggende trendene som derimot ikke har nådd alles lepper og satt dagsorden for ørten frokostmøter enda er hvordan bedrifters markedsmakt har styrket seg de siste tiåra. Det kan fort endre seg.

For mens valgkampen sto på for fult her hjemme, vakte en ny forskningsrapport stor oppmerksomhet blant avisene og nyhetsnettstedene som følger økonominyhetene tettest. I rapporten «The Rise of Market Power and the Macroeconomic Implications» dokumenterer de belgiske økonomene Jan De Loecker og Jan Eeckhout hvordan marginene, prisen utover over produksjonskostnadene, amerikanske bedrifter har kunnet sette har økt betydelig siden 80-tallet.

At marginene har økt slik impliserer en økning i det som kalles markedsmakt, å kunne operere relativt uavhengig av konkurrenter og sette prisen uavhengig av kostnadene man har. Markedsmakten oppstår når konkurransen i et marked er svekket, og bedriftene slipper å ta hensyn til at andre bedrifter vil underby dem, eller at det vil oppstå nye.

Hva betyr det at konkurransen i markedene svekkes og bedriftenes markedsmakt øker? Forfatterne tilskriver denne økningen dramatiske konsekvenser for en rekke viktige økonomiske forhold. Viktigst av alt er at verdiskapningen i økonomien som helhet svekkes når den gjennomsnittlige markedsmakten styrkes. Det skyldes at når bedriftene oppnår markedsedsmakt, lønner det seg å produsere mindre enn man ville i et marked med sterk konkurranse, og heller kun selge til dem som er villig til å betale den økte prisen.

Men også arbeidernes del av den totale verdiskapningen, lønningene til ufaglærte og deltakelsen i arbeidslivet skal være svekket som følge av mindre konkurranse, ifølge De Loecker og Eeckhout. Slik bidrar den økte markedsmakten ikke bare til å svekke veksten, men også til å øke forskjellene i samfunnet.

Selv om De Loecker og Eeckhout kun har sett på USA, er det liten grunn til å tro at økningen i markedsmakt og markedskonsentrasjonen man har sett de siste 40 åra begrenser seg til det amerikanske markedet. Også i Europa og i Norge er det grunn til å tro at vi har opplevd en tilsvarende utvikling, om enn ikke like sterk. Derfor er det også grunn for oss i Norge å være oppmerksom på rollen økende markedsmakten spiller som vekstbrems og driver av ulikhet, og jobbe for å styrke konkurransen i økonomien. Men å lykkes vil være alt annet enn lett.

For det første tyder tallene fra USA på at økningen er spredd jevnt utover bransjer og sektorer, noe som krever en bred innsats. En løsning som funker for alle bransjer vil være vanskelig å finne. For det andre har en del konkurransefremmende tiltak, som deregulering av taxi-markedet, allerede vist seg å være politisk vanskelig.

Samtidig slipper vi ikke unna at Norge en liten, åpen økonomi, som er sterkt sammenvevd med våre handelspartnere. Svekket konkurranse og økt markedsmakt til aktører i internasjonale markeder generelt, og det europeiske spesielt, vil derfor påvirke norsk økonomi og norske forbrukere, selv om vi ikke kan regulere markedet alene.

Den viktigste kampen mot markedsmakt for norsk økonomi og norske forbrukere er det derfor ikke nødvendigvis det norske Konkurransetilsynet som tar, men EU. Og utformingen av den europeiske konkurransepolitikken er det en danske, Margrethe Vestager, som står for. EU-kommisjonæren for konkurranse, som er tidligere dansk økonomiminister, har de seineste åra markert seg i alt fra kampen mot karteller og skatteplanlegging til misbruk av monopolistmakt.

Ikke minst har hun engasjert seg for å holde de store digitale selskapene som Google og Amazon i ørene, og seinest før sommeren måtte Google finne seg i en bot på 2,4 milliarder Euro, etter å dyttet Google Shoppings konkurrenter i urimelig langt ned i Googles egne søkeresultater.

Saken med Google Shopping illustrer den nye situasjonen. Den store internasjonale aktøren Google har stor makt gjennom sin monopolsituasjon, og er i stand til å bruke den på en måte som skader både norske forbrukere og norske selskaper. Likevel må det en inngripen på europeisk hold til for å holde orden i markedet.

Det understreker nok en gang behovet for godt, overnasjonalt samarbeid. Selv om bedre konkurransepolitikk nasjonalt vil kunne bidra i kampen mot den økende markedsmakten, og dens negative konsekvenser, er vi fortsatt prissatt at EU rydder opp.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook