Postmannen ringer bare to ganger i uka:

Markedsøkonomien har funnet et nytt område for utbytting: Vår oppmerksomhet

En tidsreisendes bekjennelser: Fortida var kjedelig.

FLU HARTBERG
FLU HARTBERG Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Jeg skal ikke ljuge for dere som er for unge til å ha opplevd 1970-tallet: Det var verre. Vi kledde oss som klovner, men ellers var det dørgende, tennerknasende kjedelig. Vi brukte det meste av tida på å vente, ofte på ting som ikke nødvendigvis kom til å skje. Vi satt i gangen, ved et telefonapparat som satt fast i veggen, og ventet på at noen kanskje skulle ringe. Vi sto på perronger og ventet på noen som kanskje ikke engang satt på toget, men som ikke hadde noen måte å gi oss beskjed om det.

Vi ventet på at det skulle bli mandag sånn at vi kunne drikke melk igjen. Det fantes en tv-kanal, to hvis du bodde langs svenskegrensa. Det fantes en radiokanal, hvor gamle menn knirket om været og pop var begrenset til de siste åtte minuttene av den ukentlige Ønskekonserten. Vi ventet på nye filmer på kino, noen ganger i ett år, og etter at de hadde gått på kino, kunne vi ikke se dem igjen selv om vi ville.

I tillegg var vi redde for atomkrig og verdens ende. Syttitallet var som nå, men mye treigere.

Når vi som er for eksempel 57 år gamle snakker så mye om fortida, er det ikke fordi vi foretrekker den framfor samtida. Det er fordi vi forstår fortida bedre. Vi ser at samtida på mange måter er raskere og bedre enn det som har vært, og vi er overveldet av forandringene som er kommet i løpet av vår levetid. For meg kjennes det stadig oftere som om jeg ikke har levd gjennom disse årene, men tatt en snarvei hit, gjennom et ormehull, reist hit i en tidsmaskin, nettopp steget ut av kapselen og nå går omkring og undres over denne fremmede tida jeg er kommet til.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer