SUKSESSFORFATTER: Liza Marklund har hatt stor suksess både i Norge og Sverige med sine krimbøker. Den siste måneden har derimot hennes første bok, en dokumentarisk roman, vært gjenstand for debatt i Sverige.
Foto: Heiko Junge, SCANPIX
SUKSESSFORFATTER: Liza Marklund har hatt stor suksess både i Norge og Sverige med sine krimbøker. Den siste måneden har derimot hennes første bok, en dokumentarisk roman, vært gjenstand for debatt i Sverige. Foto: Heiko Junge, SCANPIXVis mer

Marklund innrømmer å ha trikset med fakta

Men slår tilbake mot løgnpåstander.

(Dagbladet.no): Journalist Monica Antonsson har skapt oppstyr i Sverige den siste måneden, med sin nye bok «Mia - sanningen om Gömda».

Her plukker hun fra hverandre boka «Gömda» av suksessforfatteren Liza Marklund, og hevder innholdet er løgn.

- Det er mange alvorlige hendelser i «Gömda», som overfall, voldtekter, og så videre, som aldri har hendt, sier Antonsson til Dagbladet.no.

Marklund svarer
Debatten har rast i Sverige den siste måneden. Og i dag svarer Liza Marklund selv på kritikken, med et langt innlegg i det svenske debattforumet Newsmill.

Her innrømmer hun at flere av faktaopplysningene i boka er endret på, for å beskytte hovedpersonens identitet. Hvilke opplysninger dette dreier seg om, vil hun av samme årsak ikke ut med. Men boka burde aldri vært presentert som en sann historie, skriver Marklund i innlegget.

«Gömda» kom ut i Norge i 1997, med tittelen «På flukt». Dette er Marklunds aller første bok, som hun skrev sammen med anonymisert kvinne under pseudonymet «Maria Eriksson». Boka fikk undertittelen «en sann historie», og handlet om Marias liv på flukt fra en voldelig ekskjæreste. Hun skal ha rømt med barn og ny mann til Chile, før familien fikk asyl i USA. Sammen med Marklund har hun også skrevet en oppfølger, «Asyl».

«På flukt» er basert på en rekke løgner, mener Monica Antonsson, som har gjennomført flere intervjuer med både Maria selv, og hennes familie og omgangskrets, i arbeidet med sin bok. Det har ført til at Maria - eller «Mia», som hun nå kaller seg - har anmeldt Antonsson til den svenske regjeringsadvokaten, for å ha røpet identiteten hennes.

- Ikke en faktabok
Marklunds svar på kritikken er dagens mest populære artikkel på nettstedet Newsmill. Marklund skriver at hun ønsker å «klargjøre en del avgjørende fakta i saken», ettersom hun nettopp har kommet hjem fra en lang julereise og ser at debatten rundt boka raser videre.

Hun forteller at hun valgte å skrive boka etter å ha skrevet en lang rekke artikler om vold mot kvinner. Hun fikk lyst til å la en av kvinnene få muligheten til å fortelle hele sin historie, uten å måtte ta hensyn til journalistiske begrensninger som avgrenset artikkellengde og krav til objektivitet, det vil si at den andre parten alltid måtte få uttale seg.

Hun understreker derfor at «På flukt» er en del av et politisk prosjekt, og tilhører sjangeren dokumentarisk roman:

- Hvilket er så langt fra en journalistisk tekst man bare kan komme, skriver hun.

Hun påpeker at forlaget ga ut boka som et skjønnlitterært verk, og at bransjen aldri har behandlet den som en faktabok. Likevel har den fått undertittelen «en sann historie». Det beklager Marklund, som mener det heller burde stått «basert på en sann historie».

- Hvis folk har oppfattet «På flukt» og «Asyl» som korrekte ned til minste detalj, så føler de seg selvfølgelig lurt. Det er jeg oppriktig lei meg for, skriver Marklund.

- Jeg ble lurt
Monica Antonsson er glad for at Marklund svarer på kritikken. Hun sier til Dagbladet.no at dersom Marklund i utgangspunktet hadde omtalt boka som «basert på en sann historie», ville hun aldri ha skrevet sin bok.

- Hun forteller at hun skrev boka som en del av et politisk prosjekt. Jeg regnet med at det var slik, og synes det er bra at hun sier det. Men i førsteutgaven av boka, som jeg har tatt for meg, står det at den er en sann historie. Hadde det stått «basert på en sann historie», ville jeg ikke ha skrevet min bok, sier hun til Dagbladet.no.

- Da jeg intervjuet Maria Eriksson i 1995, ble hun presentert for meg av forlaget som personen bak den sanne historien. Det betyr at jeg ble lurt, og jeg har igjen lurt hundretusener av lesere.

Hun er fortsatt ikke fornøyd med Marklunds framstilling av saken.

- Hun skal ha det til at det bare er ørsmå forskjeller mellom virkeligheten og boka hennes. Det er ikke sant. Hun sier at hun har masse bevismateriale. Det tror jeg ikke et øyeblikk på. Men jeg er forberedt på å endre oppfatning dersom hun viser meg bevisene. Jeg viser mitt materiale til dem som spør, og det synes jeg hun også kunne gjøre. Hun kan jo avidentifisere personene i dokumentene, mener Antonsson.

Kildevernet viktig for Marklund
Marklund skriver i innlegget at hun blant annet har bevismateriale i form av den 1000 sider lange asylsøknaden til «Mia», samt den amerikanske domstolens begrunnelse for at familien fikk asyl, og den svenske domstolens beslutning om at familien burde flytte fra Sverige.

Hun påpeker også hvor viktig kildevernet er for henne.

- Dette berører bare personene i denne saken, men også alle mennesker som har gitt meg fortrolige opplysninger gjennom hele mitt yrkesliv. Disse menneskene må alltid være hundre prosent sikre på at jeg ikke kommer til å forråde dem, skriver Marklund.

Hun understreker viktigheten av dette ved å vise til regjeringsadvokaten er i gang med å undersøke om Monica Antonsson har brutt akkurat denne typen kildevern i arbeidet med sin bok.

I anmeldelsen til regjeringsadvokaten, skriver «Mia» at Antonsson har røpet identiteten hennes for en mengde personer i forbindelse med arbeidet med boka si. Hun hevder også at Antonsson har røpet opplysninger om navnet hennes, byen hun bor i, og familien hennes, på bloggen sin.

Antonsson mener derimot at hun ikke på noen måte har røpet «Mia»s identitet, og at hun har gitt kildebeskyttelse til alle som har bedt om det, i arbeidet med boka.

Hun sier til Dagbladet.no at hun ennå ikke har hørt noe fra regjeringsadvokaten i forbindelse med «Mia»s søksmål, og derfor ikke vet noe om det.

• PS: Dagbladets Magasinet intervjuet «Mia» i forbindelse med utgivelsen av en tredje bok om livet hennes i 2007. Les artikkelen her.