Marlènes kjærlighet

Marlène Dietrich og Erich Maria Remarque hadde et fascinerende forhold som offentliggjøres.

PARIS (Dagbladet): 6. mai 1992 ble en 91 år gammel kvinne som i de siste åra av sitt liv hadde levd som en eremitt funnet død i sin seng i avenue Montaigne i Paris. Det var ikke noe vakkert syn. Likevel kastet visse paparazzier seg som hyener over liket. Dette var nemlig en myte. Maria Magdalena von Losch, kalt Marlhne Dietrich.

  • Nå er det kommet ei bok som heldigvis gir et helt annet bilde av Marlhne.
Det gjelder korrespondansen med Erich Maria Remarque, forfatteren av verdensbestselgeren «Intet nytt fra vestfronten». «Si meg at du elsker meg» er riktignok noe ensidig, for 116 av 130 brev er skrevet av Remarque. Hennes brev ble tilintetgjort av hans tredje kone, skuespillerinnen Paulette Godard, ifølge avisa Le Figaro.

  • Dietrich og Remarque møtte hverandre første gang i 1930, men det mest avgjørende møtet fant sted i 1937, i Venezia.
Dietrich spiste lunsj med Von Sternberg, forteller datteren Maria Riva.

- De virker for ung til å ha skrevet en av de vakreste bøkene i vår tid, sa hun.

- Jeg skrev den kanskje for å høre Dem si det med deres fantastiske stemme, sa han. Sternberg fant det klokest å trekke seg tilbake.

  • Samtalen foregikk til daggry, og da fortalte Remarque at han var impotent.
Det synes hun var strålende. Det underlige forholdet varte til 1940. Det som er igjen er brev- og telegramsamlingen arvingene har utgitt. «Lille blonde og melankolske panter» eller «puma» kaller Remarque sin skjønne åpenbaring. Etter et stund blir hun «tante Lena» som får gotiske brev av sin «Alfred».

  • De to glemte hverandre aldri, og helt fram til 1970 spurte Dietrich om hvordan det sto til med «Alfred».
Begge flyktet fra Nazi-Tyskland og ble amerikanske statsborgere. Dietrich sang for amerikanske soldater under krigen, og ble dekorert. Tyskland tilga henne ikke før i 1960.

  • Myten Dietrich har overlevd myten Remarque, men det er et fascinerende forhold mellom de to som offentliggjøres nå.
Hun hadde jo nok av andre elskere, fra Douglas Fairbanks jr. til James Stewart, og selvfølgelig Jean Gabin. Men ingen kunne skrive brev som Remarque.

  • For meg er vennskap viktigst, sa Dietrich.
Av vennskap til David Hemmings aksepterte hun å vise seg foran et kamera i 1978, i filmen «Gigolo» med David Bowie. I 1979 kom memoarene «My Life Story». Så trakk hun seg tilbake fra verden i avenue Montaigne, og gikk ikke engang ut for å gjøre innkjøp. Men det skulle gå 13 år før døden innhentet henne.