STUDENTER: Arbeidsledige universitetsutdannede demonstrerer med gjenklistret munn i hovedstaden Rabat. Kong Mohammed VI vil ha studenter som mestrer fransk språk for å forberede dem på den moderne verden. Foto: AP / Scanpix / Paul Schemm
STUDENTER: Arbeidsledige universitetsutdannede demonstrerer med gjenklistret munn i hovedstaden Rabat. Kong Mohammed VI vil ha studenter som mestrer fransk språk for å forberede dem på den moderne verden. Foto: AP / Scanpix / Paul SchemmVis mer

Marokko på fransk

Etter tretti år gravlegger Marokko arabisering og går tilbake til fransk som undervisningsspråk.

Kommentar

I et historisk regjeringsmøte ledet av kong Mohammed VI 10. februar vedtok Marokkos regjering «en plan for å redde offentlige utdanning», som innebærer å gi opp tretti års politikk for å gjennomføre klassisk arabisk som undervisningsspråk, mot statsministerens vilje. Arabisering var, som i Algérie og Tunisia, et brudd med kolonimaktas kultur i kjølvannet av landenes frigjøring.

Det konservative partiet Istiqal gjennomførte denne arabiseringspolitikken fra begynnelsen av 1980-tallet, med velsignelse fra kong Hassan II (1961 - 1999). Arabisering styrket islamistene og de konservative mot venstresida, som er mer sekulær og mindre opptatt av språket i Koranen. Allerede før dette hentet landet lærere i arabisk, som var mangelvare etter kolonitida, fra Egypt og Syria. Mange av dem med tilknytning til Det Muslimske Brorskapet brakte med seg islamistisk tankegods.

Etnisk er ikke folkene i Maghreb arabere. De er berbere som har tatt opp i seg mange innvandrere, særlig fra Spania. I Marokko har nær 60 prosent av de 34 millioner innbyggerne arabisk som morsmål, men deres talespråk er milevidt fra skolens klassiske arabisk. Om lag 40 prosent har berbisk morsmål. Drøye 30 prosent kan snakke og skrive fransk, heter det offisielt. Forretningsspråket er fransk og litt engelsk.

Det offentlige skoleverket har forfalt. Det private skoleverket, med fransk som undervisningsspråk, får stadig flere elever, fra 9 prosent i 2009 til 15 prosent av elevene i 2015. Men dit kan bare de rike sende sine barn.

Når ungdommer kommer til universiteter og høyskoler har de vansker med å følge undervisning på fransk og lese faglitteratur på fransk og engelsk. Mange er «nilingvister», studenter som ikke kan noe språk skikkelig.

Nå skal elevene undervises i fransk fra første klasse, mot tidligere fra tredje klasse. Undervisning i matematikk, teknikk og naturfagene skal foregå på fransk. Ironisk nok er det den islamsk-konservative regjeringa under statsminister Abdelilah Benkirane, fra det islamistiske Rettferds- og Utviklingspartiet (PJD), som står bak reformen.

Da undervisningsminister Rachid Belmokhtar, med nære bånd til palasset, la fram reformen 1. desember ble statsministerens rasende: «Du har vågd satt i gang å innføre fransk, men da vil det ta fyr!» Han viste til at kongen hadde utpekt ham, og ikke Belmokthar, til regjeringssjef. Benkirane visste tydeligvis ikke at han raste mot kongens vilje.

De marokkanske islamistene vil ikke gå i krig mot palasset. «Det er fåfengt kan slå tilbake», innrømmer en av deres parlamentarikere, som ikke vil navngis til avisa Le Monde. Motvillig godtar de kongens fransk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook