Marstein og politikken

POLITISK ROMAN: Kari Marstein, redaksjonssjef i Gyldendal, etterlyser den nye politiske romanen. Hun kunne begynne med å lese sine egne forfattere: Kjartan Fløgstad er ikke kjent for å fortape seg i familieintriger. Henrik H. Langelands «Wonderboy» var noe så sjeldent som et stykke bestselgende sosialrealisme. Både John Erik Riley, Aage Storm Borchgrevink og Johan Harstad har skrevet bøker med krigene på Balkan som bakteppe. Anne Oterholms siste roman handlet om religiøs fundamentalisme. Nikolaj Frobenius, «Teori og praksis» avfødte en av fjorårets viktigste litteraturdebatter, om forholdet mellom - nettopp - kunst og politikk. Dertil huser Gyldendal noen av landets mest potente politiske poeter. Eller har Torgeir Schjerven, Cathrine Grøndahl, Bjørn Aamodt, Jan Erik Vold og Anne Bøe gått hen og skiftet forlag?

DET KUNNE de saktens ha grunn til. Marsteins innlegg i Dagbladet 4. februar er en offentlig forhånelse av hele Gyldendals forfatterstall. «Vi frykter at en langvarig vending mot estetisering og intimisering kan true med å marginalisere skjønnlitteraturen og gjøre romanen mindre viktig som uttrykksform,» skriver Marstein. Vi andre er mer bekymret for redaksjonssjefens leseevne. Enda godt hun ikke selv sitter i juryen: Kari Marstein ville ikke ha gjenkjent en politisk roman om den så slo henne i hodet med en stortingsproposisjon.