Marte satser dristig

Fiolinisten Marte Krogh lykkes langt på vei i sin internasjonale platedebut på Decca - med et program som krever en fullvoksen utøver.

Det er spesielt nok at en ung norsk musiker profileres sterkt på et selskap av Deccas tyngde. Men Marte Kroghs internasjonale debut på platefronten er mer spesiell enn som så, fordi hun lanseres i storformat ennå før hun i ekte forstand har stått fram som solist på konsertpodiene, hjemme som ute.

Rensket bort

Hun lar i hvert fall ikke det legge bånd på seg, der hun satser stort i fiolinlitteraturens sentralrepertoar {ndash} sonater av Mozart, Dvorak og César Franck {ndash} sammen med bunnsolide Einar Steen-Nøkleberg på klaver.

Ustøhetene fra hennes første utgivelse for to år siden, som røpet den uerfarne, både på instrumentet og i platestudio, er rensket bort. Lydproduksjonen er mange hakk bedre enn forrige gang. Slik blir det mulig å konsentrere oppmerksomheten helt om fortolkeren Marte Krogh.

Firkantet

Det begynner ikke helt bra; i Mozarts delikate lille e-moll-sonate, som inviterer til en lett runddans med følsomme fingerspisser som kan vri fiolintonen over mot det subtile og delikate.

Marte Krogh for sin del går rett på, med mørk tone i instrumentet, tilsynelatende fast bestemt på ikke å la seg friste til en eneste av alle de digresjonene Mozart lokker med.

Forløst

Resultatet blir temmelig prosaisk. Selv grep jeg meg i å tenke at det kanskje ikke var så lurt med så mye overlapping i programvalg vis-à-vis Anne-Sophie Mutters legendariske «Berlin-recital» fra få år tilbake.

Men allerede i Dvoraks upretensiøse «Sonatina» løsner det, idet Krogh og Steen-Nøkleberg går rett på komponistens enkle musikalske poenger og strekker dem ut for hva de er verd.
Da fornemmer vi også at den dype klangen i instrumentet er en del av hennes musikalske særpreg, og ikke bare noe som opptaksteknikken fokuserer på.

Og det er når hun tar den med seg over i César Francks «A-dur-sonate», at musikeren Marte Krogh virkelig slår til. Den er jo ellers fiolinistenes vinn eller forsvinn.

Marte Krogh gjør den helt og fullt til sin, også her uten omhu for de mer finstemte nyansene, men med perfekt oppfølging fra klaveret og med et driv som forløser verket.

Det må man kunne si er et støtt nedslag, på en dristig satsning.

<B>SOLID:</B> Marte Krogh gjør solid innsats på sin første cd på Decca.