Marte Wulff

Tidvis nydelig, tidvis kjedelig.

CD: På sitt andre album, oppfølgeren til Spellemannsnominerte «Jacket», har Marte Wulff blitt mer livat. Plata er spilt inn live i studio med bandet i en mer framtredende rolle. Lydbildet har i det hele tatt flere utfordrende elementer, som på «Full Stop» , der det eksperimenteres med et kledelig reggaekomp. Wulff viser vilje og et større potensial, både som låtskriver og musiker, men det innfris dessverre ikke helt. Etter flere gjennomlyttinger er det få spor som fester seg, som griper tak og engasjerer. For hver «Good» og «Accident» , er det en låt man glemmer helt. For hver velformulerte og treffsikre observasjon, er det et vers som bikker over i patosfylt pikeromspoesi.

Wulff synger og spiller godt, men plata er ujevn og mangler den nødvendige egenarten. Hun er personlig, men klarer bare glimtvis å gjøre de store følelsene allmenngyldige.

KJAPP: Marte Wulff slipper sitt andre album i disse dager. Foto: Anders Grønneberg
KJAPP: Marte Wulff slipper sitt andre album i disse dager. Foto: Anders Grønneberg Vis mer