Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mary Gauthier

Tristere og tristere - og minst like god som sist.

CD: Tre år etter strålende «Filth & Fire» og to år etter en meget minneverdig konsert på Mono i Oslo, overbeviser Mary Gauthier igjen på sitt fjerde album. Produsent og innspillingssted er de samme, Gurf Morlix og Austin, Texas. Da gjetter mange helt riktig, at dette musikalsk befinner seg mellom folk og country. Gauthier (uttales go-shay !) kan minne om Lucinda Williams, og de har mer felles enn produsent og gitarist Morlix - f.eks. tristessen og substansen i tekstene. Country noir kaller hun det, og det er til å bli deprimert av. Men heldigvis er ikke låtene helt uten humor, bl.a. gjør hun om igjen livefavoritten «I Drink» fra sitt andre album. Og bruker hun en sjelden gang andre låtskrivere, velger hun utmerkede kolleger som Fred Eaglesmith og countryveteranen Harlan Howard. Og på hammond B3 igjen: Ian McLagan fra Small Faces og Faces!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media