Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Mary Me Young

Potensiell framtidig nostalgi.

CD: Få ting kler debut-EP-er bedre enn poppunk. Formatet og sjangeren deler så å si alle idealer: Billig, kortfattet, ukomplisert og fengende er bra, mens langtrukket, overambisiøst og selvhøytidelig er veldig dårlig. Det er åpenbart at trondheimsbandet Mary Me Young (eller i det minste produsent Audun Storset) vet dette veldig godt. Fem låter, to under to minutter, bare én over tre, ingen utpreget dårlige og to veldig bra er ikke langt unna så riktig det går an å gjøre ting på dette stadiet i karrieren, og såfremt de ikke oppløses, virker det nærmest uttenkelig at vi ikke får høre mer fra denne fronten. Om denne formen lar seg opprettholde er ikke så viktig; når debutalbumet kommer, med alt det eventuelt måtte medføre av P3-rotasjon og konserter på Mono, kan fansen trygt falle tilbake på denne lille ørefullen som bevis på Mary Me Young var bedre da de var indie.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media