LYDTRØBBEL: Teknikken sviktet under Slipknots Hove-opptreden. Foto: LARS EIVIND BONES
LYDTRØBBEL: Teknikken sviktet under Slipknots Hove-opptreden. Foto: LARS EIVIND BONESVis mer

Maskehelter i knipe

Slipknot møtte lydveggen.

||| TROMØYA (Dagbladet): For ti år siden ville det vært utenkelig at et band bestående av ni menn i groteske klovnemasker, som spiller frenetisk death metal med litt attåt, skulle være et av hovedtrekkplastrene på en festival som henvender seg til det brede lag. I dag er det ikke rart i det hele tatt.

Takket være en god porsjon iørefallende melodier, riff som stryker primalinstinktene medhårs, og en vokalist med over gjennomsnittet gode kommunikasjons-
egenskaper, har Iowas Slipknot løftet ekstremmetal ut av trange klubblokaler og opp på de store arenaene.

Ingrediensene var på plass på Hove også, perkusjonsrigger som roterer og heves opp under scenetaket, et blendende lysshow og et band som er mer enn villig til å by på seg selv. Dessverre så blir det umiddelbart klart at ikke alt er som det skal være. De første låtene formelig drukner i et lydbilde som er så kaotisk at man skulle tro lydmannen satt igjen på flyplassen. Joy Jordisons trommer høres ut som et takras, og gitarene forsvinner i bassrumlingen.

Ting klarner opp litt i de mer tilbakelente låtene som «Before I Forget» og sistesingelen «Dead Memories», men på moshklassikeren «The Blister Exists» er ting derimot så ille igjen at selv bandet roter seg ut på viddene. På det groovbaserte knyttneve-eposet «Psychosocial» er Slipknot der de skal være, en dampveivals som velter over publikum.

«Duality» og «People = Shit» gjør jobben i kraft av de uimotståelige riffsterke metalslagerne de tross alt har blitt, og blir således en slags redning for en konsert som beklageligvis flere ganger var nær totalhavari.

LUFTIGE SVEV:  Corey Taylor lå ikke på latsiden. Foto: LARS EIVIND BONES
LUFTIGE SVEV: Corey Taylor lå ikke på latsiden. Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer

Heldigvis er ikke publikum vanskelig å be, og da Corey Taylor kommer med sin sedvanlige befaling om at publikum skal sette seg ned under «Spit It Out», adlyder selv de på bakerste rad, og konserten kulminerer i en gigantisk møljedans.

Kiss skjønte verdien av rock og teater tidlig på 70-tallet, Slipknot har tatt arven videre inn i det 21. århundret, men på Hove var det dessverre bare innpakningen som spilte på lag.