- Maskulin usikkerhet

- Jeg synes kronikken bærer et visst preg av at Eggen og Willis har hengt seg opp i klisjeer om «kvinnelitteratur», og kan ikke fri meg fra tanken på at de lufter en like stor maskulin usikkerhet som den de minnes fra sin egen ungdom, sier redaksjonssjef Janneken Øverland i Gyldendal.

Gutta boys står alene

- Jeg kan forstå at det var nødvendig for den unge Eggen og Willis å ha Karin Boye og andre damerekvisitter for hånden i tilfelle damebesøk. Men nå er de jo i 40-årsalderen og burde vel ha kommet et lite steg videre, sier Janneken Øverland. Hun avviser Torgrim Eggens og Herman Willis' påstand om at forlagene bedriver kjønnsdefinert sensur og litterær skreddersøm tilpasset et kvinnedominert lesermarked.

- Det er aldri et manuskripts forventede grad av appell til kvinnelige lesere som avgjør om det blir antatt eller refusert. Forlagenes vurdering skjer på grunnlag av et manuskripts kvalitet. Er en romanskikkelse dårlig, er det redaktørens plikt å påpeke dette, uansett romanskikkelsens kjønn. Å snakke om sensur er tøv, sier Øverland, og antyder at Willis og Eggen er to mediekåte herrer som snakker for sin egen syke far eller sønn:

- For det kan vel ikke være seg selv de snakker om? Eggen og Willis fikser jo faget, de har sine fanklubber og er i høyeste grad synlige. Er det kommende generasjoners skrivepotens de påtar seg sånt et rørende ansvar for? spør Øverland, og stiller spørsmål om hvorvidt Eggen og Willis mener at mannlige forfattere som kommer ut i bokklubb er transvestitter.

Janneken Øverland