VIL «HJELPE»: Ali Nasser Mohammed da han ble innsatt som president i Sør-Jemen i 1980. Foto: Keystone Pictures USA/ZUMAPRESS.com
VIL «HJELPE»: Ali Nasser Mohammed da han ble innsatt som president i Sør-Jemen i 1980. Foto: Keystone Pictures USA/ZUMAPRESS.comVis mer

Ali Nasser Mohammed vil «hjelpe til» i Martine-saken:

Massakrerte rivaler og huset terrorister

Man må velge sine støttespillere med omhu. Dessverre ser det ikke ut som om støttestiftelsen for drapsofferet Martine Vik Magnussen har gjort akkurat det.

Kommentar

DET SER SÅ tilforlatelig ut. Ali Nasser Mohammed (77), som vil jobbe for å få Martines drapsmann Farouk Abdulhak utlevert fra Jemen til Storbritannia, har CV-en i orde: Sør-Jemens statsminister fra 1971 til 1980, president fra 1980 til 1986, i dag leder for den såkalte Kairo-gruppa, en av de jemenittiske opposisjonsalliansene.

I 1986 måtte han flykte fra landet sitt – for å ende opp i eksil. Nå ønsker han at Norge skal være vertskap for fredssamtaler for å få slutt på borgerkrigen i Jemen, som et første skritt på veien for å få Farouk Abdulhak straffet.

MEN HVORFOR måtte Ali Nasser Mohammed flykte og hva skjedde i Sør-Jemen mens har innehadde landets viktigste posisjoner? La oss begynne med det som førte til president Mohammeds politiske endelikt. Det sosialistiske Sør-Jemen var under Sovjetunionens paraply, og i 1986 var det en strid mellom to forskjellige fraksjoner i YSP, Jemens sosialistparti. Mohammed, som hadde ledet landets presidentråd i seks år, tilhørte den mer politisk moderate delen av partiet. Han skal ha vært utsatt for et drapsforsøk, men tok en fryktelig hevn.

JOHN KIFNER, New York Times’ daværende Midtøsten-korrespondent, fortalte den gang historien for sine lesere:

DREPT: Martine Vik Magnussen ble drept av Farouk Abdulhak i 2008. Siden den gang har gjerningsmannen unngått straffeforfølgelse i Jemen. Foto: Politiet
DREPT: Martine Vik Magnussen ble drept av Farouk Abdulhak i 2008. Siden den gang har gjerningsmannen unngått straffeforfølgelse i Jemen. Foto: Politiet Vis mer

13. januar 1986 innkalte Mohammed YSPs politbyrå til møte i Sør-Jemens hovedstad Aden. Presidentens svarte, pansrede Mercedes sto utenfor, så alt så normalt ut da møtedeltakerne ankom. Men Mohammed sjøl skal ha befunnet seg i sin residens i Abyan-provinsen, rundt tjue mil fra Aden. Flere andre av politbyråets medlemmer var ikke kommet. Men serveringen av te var i gang. Så begynte skytingen. Hassan, livvakten som alltid bar presidentens attachékoffert, gjennomhullet visepresident Ali Antars kropp med kuler fra en maskinpistol av typen Scorpion. Så kom flere personer inn i rommet med kalashnikover. På kort tid var de viktigste av fiendene til president Mohammed likvidert.

Kifner og noen andre journalister så skuddhullene i veggene og de blodstenkte golvteppene i møterommet et par uker etter udåden, omtalt som en massakre. Saddam Hussein kunne ikke gjort det bedre. Drapene minnet ellers sterkt om det Egypts sterke mann Mohammed Ali gjorde med sine mamelukkfiender i 1811 da han inviterte 500 av de mektigste mamelukkene til prosesjon og selskap i Kairo – for deretter å ta livet av dem.

MOHAMMED ALI beholdt jobben, Ali Nasser Mohammed mistet den. For massakren i Aden førte til en to ukers mini-borgerkrig, der opptil 13 000 mennesker skal ha blitt drept. Presidenten måtte rømme landet sammen med tusener av andre sør-jemenitter. Han slo seg ned i Damaskus hos daværende diktator Hafez Assad, faren til Bashar som nå styrer det som er igjen av Syria.

Men hva hadde Ali Nasser Mohammed gjort før massakren; som statsminister og president? Sør-Jemen og Nord-Jemen var to forskjellige land da Mohammed satt ved makta (de ble forent i 1990). Diktaturet Sør-Jemen var som Nord-Jemen svært fattig. På 1970- og begynnelsen av 1980-tallet var landet mest kjent for å huse terrorister. Den palestinske terrorgruppa Folkefronten for Palestinas frigjøring, PFLP, hadde et fristed og en treningsleir i Sør-Jemen. Leiren lå i Ali Nasser Mohammeds hjemprovins Abyan. Hit kom også ledere for den tyske Baader-Meinhof-banden, de italienske Røde Brigader, Røde Armé fra Japan og ikke minst storterroristen Carlos, også kjent som Sjakalen. Med stilltiende støtte fra Ali Nasser Mohammed og resten av ledelsen i Sør-Jemen kunne terroristene planlegge sine flykapringer og andre terrorhandlinger.

Palestinske Souhaila Andrawes som nå har opphold i Norge, holdt en tid til i Sør-Jemen. Hun var med på å kapre et Lufthansa-fly i 1977.

DETTE ER ALTSÅ mannen advokat Patrick Lundevall-Unger, leder i den frivillige støttestiftelsen for Martine-saken, satser på. Han har hatt kontakt med Ali Nasser Mohammed i lengre tid. Ekspresidenten begynte allerede i 2011 å snakke om at han kunne få Farouk Abdulhak stilt for retten om han kom til makta i det nå borgerkrigsherjede Jemen.

Det er lett å forstå at Martine Vik Magnussens nærmeste familie og støttespillere gjør alt som er mulig for å få den jemenittiske drapsmannen straffet. Men det er god grunn til å spørre seg om Ali Nasser Mohammeds motiver. Han er neppe genuint interessert i saken, men ser den trolig som en mulighet til å fremme egne interesser. Det er også grunn til å merke seg at ekspresidenten er god venn med faren til Farouk Abdulhak

SPØRSMÅLET er også hvor sterkt Ali Nasser Mohammed står som opposisjonsleder. Mange i Sør-Jemen har nok ikke glemt det som skjedde for 31 år siden. Sjøl ble Mohammed omtalt i et lekket Wikileaks-dokument fra 2009 der den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA omtaler ham som en mann som er kjent for å snu kappen etter vinden og for å leie inn «eksperter og lokale agenter» til å jobbe for seg. CIA tar i notatet ikke stilling til om USA skal støtte Mohammed i hans ambisjoner om å ta makta i Jemen, men tror at hans blodige fortid kan tale imot ham.

Etter initiativ fra Ali Nasser Mohammed har advokat Patrick Lundevall-Unger bedt Utenriksdepartementet om å prøve å få til fredssamtaler om Jemen i Norge. I en e-post til Dagbladet bekrefter underdirektør Kristin Enstad i UD at Martine-stiftelsens henvendelse nå er til vurdering.

Så får vi se om norske myndigheter bryr seg om Ali Nasser Mohammeds blodige og kontroversielle fortid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.