Masseangrep fra Bristol

Før Massive Attack var det ikke noe som het trip-hop eller Bristol-sound. Nå er begrepene like knyttet til bandet som grønsjen var til Nirvana, men selv hater de merkelappene.

- Jeg avskyr ordet trip-hop. Det stinker. Trip-hop er et idiotisk klistremerke noen har funnet på for å selge flere plater. Det betyr ingenting. Men folk har behov for å putte ting i bås, så vi kommer vel aldri unna.

Daddy G, eller Grant Marshall som han egentlig heter, ligger henslengt på sofaen, vel vitende om at Massive Attack alltid vil bli forbundet med begrepet trip-hop uansett hvilken retning musikken deres måtte ta.

For bandet er det mer snakk om en fusjon av multikulturell hip-hop, soul, jazz, raggae og dub på slutten av 80-tallet. En slags anglofisering av hip-hop kulturen.

DE TRE MEDLEMMENE i Massive Attack møtte hverandre i 1983 da hip-hopen kom som en flodbølge fra Statene til Bristol. De formet The Wild Bunch Sound System og arrangerte klubbkvelder sammen med blant annet Tricky, Neneh Cherry, Soul II Soul, The Mad Professor og Nellee Hooper som alle har gjort suksess senere. I 1991 ga Massive Attack ut sitt første album, «Blue Line» som fullstendig redefinerte grensene for dance-basert pop, etterfulgt av «Protection» i 1994 hvor blant annet Tricky medvirket. Med deres nye plate, den svært vakre og mentale «Mezzanine», ønsker bandet å gå enda et steg videre.

- Der «Blueline» lå veldig nært det vi hadde holdt på med som DJ-er, var «Protection» mer studiobasert. «Mezzanine» har mer live-følelse. Mange av låtene er basert på ting vi har gjort live og som vi har tatt med til studio, forteller Mushroom alias Andrew Vowles.

- FOLK SIER LIGGER VI FORAN UTVIKLINGEN, men egentlig bygger musikken på røttene våre, tenårene, sent 70-tall og tidlig 80-tall. Det var pønken og hip-hopen som forandret livet vårt, to anarkistiske retninger som begge er bygd på å gjøre opprør, sier Robert del Naja eller 3D som han kaller seg.

I dag er det politikerne, langt mer enn skole og foreldre, det er vits å gjøre opprør mot, mener Daddy G. Til tross for at Massive Attack sammen med Portishead, Tricky og Roni Size har satt Bristol på verdenskartet og bidratt til en massiv markedsføring av byen, har ikke de lokale myndighetene vært villige til å gi noe tilbake.

- Du blir sjokka når du kommer til Bristol. Det finnes verken studioer eller scener hvor store band kan spille. Musikkindustrien er Englands tredje største eksportindustri. Det burde reflekteres bedre gjennom myndighetenes handlinger, sier Daddy G oppgitt.

- Føler dere ikke at byen har vært vel hypet i media?

- BRISTOL ER SOM SEATTLE var en periode. Folk forventet å se ti tusen Kurt Cobein på gata, men det er ikke sånn i det hele tatt. Det skjer fremdeles spennende ting der, men artistene holder seg mest for seg selv. Jeg bor i samme område som flere i Bristol-crewet, men møter de aldri, forteller 3D.

En artist de derimot har sett mye til i det siste er Elisabeth Frazer, den tidligere vokalisten i Cocteau Twins som nå bor i Bristol. Hennes særpregede stemme har gutta siklet etter lenge.

- Vi har beundret Elisabeth helt siden vi var DJ-er tidlig på 80-tallet og følte hun passet ypperlig inn i Massive Attack Productions. Men da vi kontaktet henne for samarbeid på «Protection» for seks år siden, var hun ikke interessert, innrømmer Daddy G og ler.

- Jeg tror hun gikk gjennom en vanskelig periode i Cocteau Twins på den tida og ikke kjente musikken vår noe særlig. Men plutselig flyttet hun til Bristol, og vi møtte henne gjennom felles venner på et party. Dermed var samarbeidet i boks.

Vi blir avbrutt av mobiltelefonen til Daddy G. Ut av røret strømmer listemusikk av verste slag, uten avsender.

- Det er kanskje den forskrudde personen som sendte en hel kasse med bibler adressert til oss mens vi var i studio, foreslår Mushroom.

- DET VAR DET SYKESTE vi har opplevd. Det fulgte med instruksjoner om hvordan vi skulle bruke biblene og hvordan vi skulle tolke budskapet.

Vi valgte å bruke dem som toalettpapir. Jævli' bra toalettpapir, forresten. «New Velvet. Velvet bible. Soft on your bum», deklamerer Daddy G og ler.

En annen spesiell opplevelse fikk de da de gjestet Quartfestivalen i Kristiansand i 1996. Det var fullt kaos og bandet ble vist til feil hotellrom flere ganger. Men irritasjonen la seg kjapt da guiden deres for festivalen dukket opp iført Bristol City fotballskjorte. Av alle ting viste det seg at han var formann for den norske supporterklubben til Bristol City, en fantastisk opplevelse ifølge 3D, som forøvrig har stor tiltro til nordnorske Stig Johansen som nylig var på lån hos klubben.

Fotballinteressen skulle også føre Massive Attack til VM-finalen i fotball i Los Angeles i 1994. Madonna inviterte dem til å bo hos seg, men gutta var så sjenerte at de gjemte seg under senga da hun kom for å prate med dem. Da de dro etter ti dager uten å ha sagt mer enn hei, var hun så rasende at gutta fant det best å dra tilbake til Statene et halvt år senere for å spille inn «I Want You» sammen med henne til en Marvin Gaye-samlin. Fullt så bra gikk det ikke med planene om å remikse Radiohead-albumet «OK Computer».

- Alle syntes det var en glimrende idé, men det ble nok for kostbart.

Bare å remikse en enkelt singel koster rundt totusenfemhundre pund, forteller 3D.

- TRICKY VAR FULLSTENDIG MALPLASSERT i «Det femte element». Han ser vanligvis gal ut i videoene sine, men når han skal spille gal, blir han bare teit, hevder Daddy G når samtalen dreier seg over på film.

Massive Attack har laget soundtrack til «Batman Returns», «187» og «Welcome to Sarajevo» og sto også bak Trickys skuespillerdebut som ble vist på MTV.

- Vi laget en 10 minutters dokumentar kalt «Where is Tricky?» hvor vi lette etter Tricky en hel dag, uten å finne han. Et synonym for at vi var i utakt, forteller Daddy G.

- Hva er det dere er i utakt med?

- Det som skiller oss fra mange andre band er at vi ikke har noen frontfigur eller klart fokus. Vi har ingen Michael Hutchence eller Jon Bon Jovi vi kan presse fram, og det er på mange måter bra. Folk som er villig til å investere i Massive Attack vil finne mye dybde.

TRIP-HOPENS GUDFEDRE: - Det var pønken og hip-hopen som forandret livet vårt, sier gutta i Massive Attack.