|||Det er virkelig ikke rart at regjeringspartier over hele Europa nå kjører burkadebatt for alt det er verdt. I en situasjon der urolige befolkninger rammes av finanskrisens ødeleggelser, industridød, masseoppsigelser og klimaendret ekstremvær, er det bare én ting å gjøre for upopulære høyrepolitikere som vil bli gjenvalgt: Snakk om noe annet.

Burkaen er det perfekte weapon of mass distraction. Det er en uslåelig verdipolitisk enkeltsak som med et knips fortrenger andre saker fra medienes dagsorden. Det spiller ingen rolle at dette forhatte plagget knapt finnes på europeiske gater. En studie fra Danmark fant 3 — tre — burkabærere i hele landet. I Frankrike fant overvåkningspolitiet (!) at av landets 63 millioner innbyggere er det bare 1900 som går med heldekkende slør. Siden Frankrike har Europas største muslimske befolkning, gir dette en god indikasjon om hvor ytterst marginalt dette fenomenet er i vår del av verden.

Like fullt har angrep på burkaen fungert som en ideell symbolsak for blant andre president Sarkozy («burkaen er ikke velkommen i Frankrike»), statsminister Løkke Rassmussen i Danmark («riv burkaen av kvinnene») og statsminister Reinfeldt i Sverige («jeg synes ikke kvinner bør vise seg offentlig i det plagget»). I Danmark har regjeringen sagt rett ut at den islamistiske trusselen — symbolisert ved burkaen — er den største utfordringen det danske samfunnet står overfor i dag. Slik knytter de den hjemlige kampen mot burkaen sammen med krigen som føres i Afghanistan, og gjør begge deler til avgjørende frontavsnitt i «vår tids kalde krig». Burkabærerne blir femtekolonister. De er en indre fiende, og det er oss mot dem. Den eneste måten vi kan føle oss trygge på, er å rive av dem sløret.