I EKSIL I NORGE: Trotskij fotografert på Sørlandet i Norge, august 1936. Trotskij ble utvist fra Sovjetunionen i 1929. Han levde siden i eksil, - bl.a. i Norge juni 1935 til desember 1936.   Foto: NTB scanpix
I EKSIL I NORGE: Trotskij fotografert på Sørlandet i Norge, august 1936. Trotskij ble utvist fra Sovjetunionen i 1929. Han levde siden i eksil, - bl.a. i Norge juni 1935 til desember 1936. Foto: NTB scanpixVis mer

«Massemorder» og «den evige jøde» skrev avisene da Den Røde Armes grunnlegger fikk asyl i Norge

Leo Trotskij var landsforvist og en asylsøker utenom det vanlige. Han virvlet opp politiske konflikter overalt hvor han befant seg.

For 80 år siden utspant det seg et politisk drama i Norge, da den verdenskjente revolusjonære Leo Trotskij fikk opphold i landet sammen med sin hustru Natalia Sedova. Da hadde de levd seks år et urolig liv i eksil, med sekretærer, Trotskijs bibliotek og arkiv.

Leo Trotskijs liv i Norge 1935- 1936 er like fascinerende som en god kriminalroman. Verdensrevolusjonen kom til Hønefoss, skrev Yngvar Ustvedt med journalistisk snert. Den revolusjonære virvlet opp politikk og polemikk, sterke personligheter var involvert, fra Trotskijs sympatisører til usikre og ustø norske statsråder, og partimedlemmer i Nasjonal Samling sto for et innbrudd der Trotskij bodde.

««NS og kommunistpressen kritiserte at «massemorderen» hadde fått opphold.»»

Pressehistorie er det også, fra den gang partiavisene polemiserte mot hverandre så busta føyk rundt Trotskijs gjøren og laden i Norge. Og sannelig er det litt Dagblad-historie også - om da avisa mistet et skup i verdensklasse og radikaleren Helge Krog briljerte med bitende eleganse.

ØKSEDREPT: Politisjef i Mexico By, Jose Manuel Nunez, med isøksa som ble brukt til å drepe Trotskij. Foto: Corbis/ NTB Scanpix
ØKSEDREPT: Politisjef i Mexico By, Jose Manuel Nunez, med isøksa som ble brukt til å drepe Trotskij. Foto: Corbis/ NTB Scanpix Vis mer

Mistet et skup
Flere europeiske land nektet å ta imot Trotskij i 1935. I Paris skrev han i sin dagbok megetsigende at Norge tross alt var mye «bedre enn Madagaskar». Etter fortvilte telegram fra Paris, stilte den norske regjeringen ved justisminister Trygve Lie seg positiv til at han og hustruen kunne komme. Trotskij aksepterte premissene om at han ikke skulle drive med politisk virksomhet eller agitasjon i Norge eller «mot nogen Norge vennligsinnet stat».

Under etternavnet navnet Sedoff fikk ekteparet Trotskij innreisevisum. Søndag 16. juni 1935 gikk de om bord i MS «Paris» i Antwerpen, og 18. juni var skipet ved Langbrygga i Oslo. Det ville selvsagt vært sensasjon for verdenspressen at Trotskij kom til Norge, men seilasen ble holdt hemmelig fra både fransk og norsk side.

Redaktør Olav Scheflo og datteren Mosse Monsen ventet på Trotskij ved en svart drosje med motoren i gang. Men den ene passasjeren etter den andre forlot skipet, ingen med det gjenkjennelige skjegget. Dagbladets Axel Kielland gikk fra borde, intetanende om skipets berømte passasjer. Han møtte NTBs fotograf som spurte etter Trotskij. Kielland fikk hakeslipp over nyheten om hvem han hadde vært om bord med i to døgn og styrtet til Akersgata for å varsle Dagbladet. Men for seint.

PRESSEN: Avisklipp fra norsk presse som skriver om Trotskij i perioden 1935 - 37.
PRESSEN: Avisklipp fra norsk presse som skriver om Trotskij i perioden 1935 - 37. Vis mer

Massemorder!
Den norske regjeringen følte seg «beæret» over å ta imot den landsforviste russeren, skrev Martin Tranmæl i Arbeiderbladet ved Trotskijs ankomst. Regjeringen og især Arbeiderpartiets hovedorgan Arbeiderbladet forsvarte Leo Trotskijs opphold i landet i godt over ett år, mot flammende kritikk fra ytre venstre og ytre høyre.

Nasjonal Samling og kommunistpressen kritiserte at «massemorderen» hadde fått opphold. Borgerlige aviser dundret løs. I Nationen skrev redaktør Aadahl odiøst om «den evige jøde» og at Trotskij var «den mann på jorden som uten enhver sammenlikning har drept det største antall mennesker». Vestopland Gjøviks Blad og Samhold skrev «Bøddelen er kommet inn i landet».

TO DØGN: Dagbladets Axel Kielland var om bord på samme båt som Trotskij i to døgn uten å møte ham.
TO DØGN: Dagbladets Axel Kielland var om bord på samme båt som Trotskij i to døgn uten å møte ham. Vis mer

Men i august 1936 snudde stemningen, fra dag til natt. Arbeiderbladets Martin Tranmæl skiftet synspunkt. Regjeringen snudde og skjerpet betingelsene.

Justisminister Trygve Lie opererte som en durkdreven operatør under et økende press på regjeringen, både innenriks- og utenrikspolitisk, i et spill som manøvrerte Trotskij ut av Norge. Det var valgkamp og valg i Norge og mye sto på spill for det ferske regjerende Arbeiderpartiet, og forholdet til Sovjetunionen ble anstrengt.

Etter Moskva-prosessenes start med voldsomme anklager mot en rekke framtredende kommunister, med Trotskij in absentia som hovedmann bak konspirasjonen, var Trotskijs behov for å ta til motmæle stort. Han ga intervjuer og uttalte seg i Aftenposten og Dagbladet og til internasjonal presse - noe som ga påskudd til å si at Trotskij hadde brutt avtalen om ikke å uttale seg politisk.

REVOLUSJONÆR: Trotskij snakker med rødegardister under borgerkrigen i Russland. Foto: NTB Scanpix
REVOLUSJONÆR: Trotskij snakker med rødegardister under borgerkrigen i Russland. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Krog hamrer løs
Etter et fredelig år på Ringerike, ble ekteparet høsten 1936 tvangsinternert på Sundby gård ved Storsand i Hurum, under omstendigheter som Helge Krog kalte «første norske konsentrasjonsleir». Krog rykket ut i Dagbladet i to store artikler med tittelen «Trotskij og arbeiderregjeringen», der han gjøv løs på norske myndigheter da NS brøt seg inn på Wexhall og stjal papirer fra Trotskij. Krog anklaget Arbeiderpartiet for å tråkke på asylretten og for å hindre Trotskij fra å forsvare seg mot beskyldningene fra Moskva. En ramsalt debatt fulgte mellom Tranmæl og Krog, og andre skribenter hev seg på. Debatten om Trotskij fortsatte inn i det nye året.

Da var hovedpersonen ute av landet. Den 19. desember 1936 ble Trotskij og hans hustru ført om bord på skipet «Ruth» med kurs for Mexico. Utsendelsen ble forsøkt hemmeligholdt, og skipet ble pålagt mest mulig radiotaushet under seilasen. Eskorten var ingen ringere enn Jonas Lie, som hadde hatt ansvar for vaktholdet da Trotskij var internert i Hurum, og som under den tyske okkupasjonen ble NS-politiminister. Til tross for uro over framtida, fikk ekteparet en rolig tid om bord. Skipets eier avsto sin lugar til ekteparet så Trotskij fikk arbeide og skrive, og de to fikk et godt forhold til mannskapet.

På nyttårsaften fyrte «Ruth» av to kanonskudd, mannskapet sang «Ja, vi elsker,» og alle ønsket hverandre godt nyttår. Men en nyttårshilsen likte Trotskij dårlig, da «den fascistiske politioffiseren som fulgte meg», Jonas Lie, mottok et telegram fra justisminister Trygve Lie - som ønsket Trotskij lykke til i det nye året. Trotskij skrev til sine venner i Norge at han erindret at «denne justisministeren for flere år siden var medlem av den 3. Internasjonale og dermed på sin måte min kamerat. Jeg kan ikke skjule at ved denne tanken spyttet jeg i Atlanterhavet». «Ruth» ankom Tampico i Mexico etter tre uker, i januar 1937. Der ventet venner: Frida Kahlo, Diego Rivieras kone, og politiske venner. Hos kunstnerne Kahlo og Rivera fikk Leo Trotskij leve i fire år, i 1940 ble han myrdet med øks.

UTVIST: Trotskij (t.h.) oppholdt seg i Norge sommeren 1936. I august måtte han møte i retten. Rettssaken endte med at han ble utvist fra Norge p.g.a. ulovlig politisk virksomhet. Her med sin sekretær, Erwin Wolf (t.v.).
UTVIST: Trotskij (t.h.) oppholdt seg i Norge sommeren 1936. I august måtte han møte i retten. Rettssaken endte med at han ble utvist fra Norge p.g.a. ulovlig politisk virksomhet. Her med sin sekretær, Erwin Wolf (t.v.). Vis mer

•Kilder: Oddvar Høidahl: Trotskij i Norge. Et sår som aldri gror, 2009; Yngvar Ustvedt: Verdensrevolusjonen på Hønefoss, 1974; Trotzky´s Diary in Exile, 1937; Bernt Rougthvedt: Med penn og pistol: om politiminister Jonas Lie, 2010; Dagbladet, desember 1936 og januar 1937; Guri Hjeltnes: Upublisert manus; Trotskij-arkivet ved Harvard University.

SKARP: Dagbladets Helge Korg hamret løs og blant annet anklaget han Arbeiderpartiet for å tråkke på asylretten. Bildet viser Krog sammen med forfatteren Sigurd Hoel( t.v.)
SKARP: Dagbladets Helge Korg hamret løs og blant annet anklaget han Arbeiderpartiet for å tråkke på asylretten. Bildet viser Krog sammen med forfatteren Sigurd Hoel( t.v.) Vis mer