KAOSPOLITIKK: Titusener strømmet til amerikanske flyplasser for å protestere mot Donald Trumps innreiseforbud for muslimer.  Den andre store demonstrasjonen mot Trump på en uke. / AFP PHOTO / Bryan R. Smith
KAOSPOLITIKK: Titusener strømmet til amerikanske flyplasser for å protestere mot Donald Trumps innreiseforbud for muslimer.  Den andre store demonstrasjonen mot Trump på en uke. / AFP PHOTO / Bryan R. SmithVis mer

Masseprotestene mot Donald Trump er et sunnhetstegn

Men det er ikke nok når resten av verden nøler.

Kommentar

To ganger på en uke har amerikanerne tatt til gatene i hopetall for å demonstrere mot sin nye president. For en uke siden var det resultat av et par måneders planlegging og endte med den største demonstrasjonen i amerikansk historie, Women’s March.

Det siste døgnet oppsto demonstrasjonene mer spontant. Titusener strømmet til flyplasser over hele USA for å protestere mot presidentens ordre om å stenge grensene for muslimer fra utvalgte land. Nyheten lørdag formiddag om at tilreisende var blitt stanset og anholdt i påvente av deportasjon, skapte sterke reaksjoner både blant menigmann, borgerrettighetsjurister og politikere.

De mener det strider både mot grunnloven og amerikanske verdier å nekte innreise for en gruppe basert på etnisitet og religion, for øvrig et syn visepresident Mike Pence og flere andre fremtredende republikanere delte før Trump ble deres kandidat.

På kort tid lørdag ettermiddag var terminal 4 ved JFK-flyplassen omringet av newyorkere som krevde at passasjerene som var anholdt, skulle slippes inn i landet. Snart spredte protestene seg til andre flyplasser. Trump hevdet at alt sammen gikk «nydelig» for seg, bare se på flyplassene, som han sa, men selv ikke «alternative fakta»-gjengen i Det hvite hus kunne hindre en føderal dommer i å stanse deportasjonen. Loven gjelder heldigvis også for presidenter, enn så lenge, og dommeren slo fast at det er lovstridig å nekte innreise til folk som allerede har visa eller oppholdstillatelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette hadde det nasjonale sikkerhetsdirektoratet advart Trump om, men ekspertene ble overkjørt av Steve Bannon, den høyreekstreme tidligere publisheren av Breitbart News. De som har fryktet Bannons reaksjonære innflytelse, ble ikke beroliget av at han fredag ble forfremmet til medlem av National Security Council, presidentens fremste rådgivende organ i utenriks- og sikkerhetsspørsmål.

Mens enkelte internasjonale ledere var klare og tydelige fra første øyeblikk, ikke minst Tysklands Angela Merkel og Canadas Justin Trudeau, var blant andre Theresa May unnfallende og mente hvert land fikk styre seg selv. Erna Solberg var lenge taus og overlot til Børge Brende å mumle noe om flyktninger og internasjonale forpliktelser. Etter et døgn kom Solberg endelig ut søndag morgen med en klar bekymringsmelding.

Den åpenbare grunnen til nølingen er at ingen ønsker å legge seg ut med mektige Trump, som ikke synes å takle kritikk veldig godt. En mer kompleks forklaring er vel at europeiske land selv fører en beinhard grensekontroll og beskyldes for både en inhuman asylpolitikk og brudd på flyktningkonvensjonen. Trump viser til Europa når han blir kritisert for å ville bygge murer mot innvandring, sufflert av kompis og Brexit-general Nigel Farage.

Forskjellen er at Europa tross alt har tatt imot millioner av flyktninger i nyere tid, mens USA har tatt imot relativt få. Et forbud mot muslimer er noe vesentlig annet enn en generell restriktiv politikk, noe også beslektede saker i amerikanske domstoler viser. Å nekte innreise på grunnlag av etnisitet, tro eller politisk overbevisning, er faktisk uamerikansk.

Jeg ser likevel ikke bort fra at slike vurderinger spøker i bakhodet på de av europeiske politikere som både vegrer seg mot å kritisere Trump og å fremstå som innvandringsliberale blant folk som ikke ser forskjellen. Det er jo ikke som om trumpisme er et fullstendig fremmed element i europeisk politikk for tida, og jeg er slett ikke sikker på at europeere hadde styrtet til unnsetning om det samme hadde skjedd på Heathrow eller Charles De Gaulle.

Tiden begynner likevel å renne ut for dem som hevdet at Donald Trump kom til å oppføre seg mer presidentaktig i Det hvite hus. Eller de som valgte å tolke Trumps twitter-rants som litt uortodoks høyttenkning man ikke burde ta for bokstavelig. Det er mulig disse håpefulle forsikringene kom av at alternativet var for uvirkelig, men etter en drøy uke på jobb, har Trump vist at twitringen hans er et presist uttrykk for hvordan hans presidentskap kommer til å arte seg. Det vil si, irrasjonelt, narsissistisk og lite kunnskapsbasert.

Han vil fortsette å sutre over bagateller, nekte for fakta og aldri klare å legge noe bak seg. Han vil bygge en mur som kommer til å koste skattebetalerne milliarder av dollar og muligens utløse handelskrig med en av USAs største handelspartnere. Han vil stenge ute muslimer fra USA kun basert på hvor de er fra og hva de tror på (kristne vil i praksis unntas, beroliget han i et intervju med en kristen TV-kanal). Og han vil la en konspirasjonsteoretiker på ytterste høyrefløy få siste ord i et helt sentralt spørsmål om nasjonal sikkerhet.

I en normal verden hadde demonstrasjonene gjort inntrykk på en president. Ingenting tyder på det. I stedet har hans støttespillere i sedvanlig stil gått løs på dommeren som stanset deportasjonen. Personforfølgelse har vært et kjennetegn ved Trumps valgkamp. Som president kan han bedrive personforfølgelse i enda større skala. Muslimer og meksikanere var bare øverst på listen.