Massiv respons etter knallhardt oppgjør

Musiker Unni Wilhelmsen tok et krast oppgjør med folk som bråker under konserter.

SIER IFRA: Før helga tok Unni Wilhelmsen bladet fra munnen. I skrivende stund er musikerens oppgjør med festivalpublikummet delt over 3600 ganger på Facebook. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
SIER IFRA: Før helga tok Unni Wilhelmsen bladet fra munnen. I skrivende stund er musikerens oppgjør med festivalpublikummet delt over 3600 ganger på Facebook. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

- I Norge skal man helst være enig om det meste. Man får veldig mye pepper om man sier noe som kan oppfattes som kritikk overfor noen, sier Unni Wilhelmsen (47).

Likevel tok hun før helga et kraftig oppgjør med det norske festivalpublikummet. I et Facebook-innlegg gikk hun hardt ut mot forstyrrende prating under konserter, og beskrev Norge som «beryktet» blant utenlandske musikerkolleger.

Wilhelmsens utspill kom i kjølvannet av at Led Zeppelin-vokalist Robert Plant og den australske artisten Kirin J. Callinan ba publikum i henholdsvis Bodø og Oslo om å klappe igjen, etter å ha sett seg lei av snakkesalige nordmenn på konsert.

- Jeg gidder ikke at vi skal late som om det ikke er sånn, sier Wilhelmsen om bakgrunnen for utspillet.

- Noe uforløst

I skrivende stund er Facebook-innlegget hennes delt over 3600 ganger, og har høstet nærmere 700 kommentarer. Artisten sier til Dagbladet at hun aldri har opplevd maken til respons på et innlegg tidligere.

- Det er åpenbart noe uforløst her. At folk faktisk gidder å skrive om sine egne opplevelser istedenfor å se på det som noe som har sklidd ut «beyond repair», synes jeg er fint.

Noe som ikke er fint, er hvordan mange opplever å bli møtt når de forsøker å hysje på prateglade med-publikummere, mener Wilhelmsen.

- Folk sier at det er ordentlig ubehagelig å si ifra: noen blir truet med juling, noen får beskjed om å «gå et annet sted å høre». Andre får spørsmålet: «Åja, for du er på konsert du, eller?» Sånne utsagn som det har blitt veldig vanlig.

- Helt stille i Tyskland

Siden hun albumdebuterte i 1996 har hun spilt over 3000 konserter og turnert i inn- og utland.

Wilhelmsen er ikke i tvil om at den norske konsertkulturen peker seg ut i negativ retning.

- En vanlig innvending er at artistene ikke spiller bra nok konsert. Hvis vi hadde vært «flinke nok», hadde folk hørt etter, sier musikeren.

- Men jeg er ikke noe flinkere når jeg spiller i Tyskland foran 3000 personer, og det er helt stille.

Wilhelmsen tror det er flere forklaringer på ukulturen hun beskriver blant norske konsertpublikummere.

- Når man har ett eller to utesteder i byen eller bygda, skal man gjerne dit det skjer noe på lørdag. Norge er et lite land, og den sosiale arenaen blir viktig. De går først og fremst på et arrangement. I Tyskland kommer folk som er interessert i akkurat det som skal skje på scenen. Det er nok mennesker til at et sted kan drive sjangerbestemt. Det er et helt annet utgangspunkt.

Direkte sur to ganger

Også Wilhelmsen har hatt sin andel «konsertskravlere» i salen gjennom en lang karriere. 47-åringen har imidlertid aldri «tatt en Robert Plant» og bedt publikummere om å holde kjeft.

- Jeg har kanskje vært direkte sur to ganger. Jeg prøver å bruke morsomme triks, og få publikum til å ta ansvaret selv. Jeg kan for eksempel stoppe midt i en sang. Da stopper praten også. Så sier jeg: «Unnskyld at jeg glemte teksten et øyeblikk, folkens, det var litt vanskelig å konsentrere seg om dramaet som utspilte seg i teksten når jeg fra første rad hørte om en ny sjokolade som kom ut». Da ler publikum, og så blir det litt stille fra sjokoladebordet.

Musikeren understreker at hun først og fremst tar oppgjøret med konsertskravlerne på vegne av alle publikummerne som møter opp på konsert først og fremst for å høre musikken.

- Jeg som soloartist eller vi i Di Derre står ikke på scenen og pines. Vi har monitor og propper i øra. Dette er først og fremst et uttrykk for at publikum er kjempefrustrerte. Jeg vet at dette skjer, og har ikke noe problem med å snakke om det.

«Den gangen i Norge»

Forstyrrende snakking i publikum er noe som har blitt diskutert blant norske artister i en årrekke, skal vi tro Wilhelmsen.

Når størrelser som Robert Plant også sier ifra, mener hun det bør være et tydelig signal til sommerens konsertgjengere.

- Han har reist over hele verden med mange gale publikummere. Når han først kommer til Norge og kommenterer dette, sier det ganske mye, sier Wilhelmsen, som har hørt hjertesukk fra mange utenlandske musikere gjennom åra.

- De husker «den gangen i Norge», på festival ... Det var voldsomt, slitsomt og vanskelig. De synes det er pussig med den norske drikkekulturen.

- Bør utvises

Nettopp alkoholkonsum kan være et grep for å få bukt med utfordringa, mener hun.

- Man kan vurdere å ha ølserveringen rett utenfor festivalområdet, at du kan drikke ølen din der. Da må kanskje artister vurdere å gå ned på honorarene, for å kompensere for tapt ølsalg, sier Wilhelmsen.

- Som artist kan man også si ifra underveis, men det er mange som ikke vil det, fordi de ikke vil oppfattes som sytete.

Også arrangørene har et ansvar, mener hun.

- Store konserter kan begynne tidligere. Det er tradisjon for å begynne seint, og da kan mange være ganske brisne. På klubbkonserter bør dørvakter ha klart mandat, slik at de slår ned på dette ganske tidlig. I ytterste konsekvens bør publikummere bli utvist.