GIVENDE: Men krevende
Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
GIVENDE: Men krevende Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIXVis mer

Mastergrad er bra for lærerne

Innføring av mastergrad i lærerutdanningene vil gjøre lærerne bedre forberedt på å møte utfordringene i et givende, men krevende yrke.

Meninger

Ine Anita Karlsen Mittet er i sitt innlegg i Dagbladet 28. Oktober bekymret for lærerstudenter som startet på den nye grunnskolelærerutanningen (GLU) i 2010. Hennes hovedpoeng er at lærerutdanningen skal omgjøres før man har fått evaluert om den forrige omleggingen fungerte.

Den forrige omleggingen fra allmennlærer til en inndeling i grunnskolelærerutdanningen med 1.-7. trinn og 5.- 10. trinn var fornuftig. Likevel svarer ikke dette godt nok på utfordringene i norsk skole framover. Erfaringene fra Finland har vist oss at master er en viktig del av forklaringen på suksessen i finsk skole, og viktig for å styrke lærernes posisjon og status som profesjonelle med mye autonomi. Innføring av master i grunnskolelærerutdanningene støttes av Nasjonalt råd for lærerutdanning.

Masteroppgaven skal være profesjonsrettet og praksisorientert. Den bør ta utgangspunkt i problemstillinger knyttet til praksis i skolen. En slik masteroppgave vil bidra til en bedre integrering av teoriundervisning og praksisopplæringen i utdanningen. En slik master vil også redusere det mye omtalte "praksissjokket" for nyutdannede lærere.

Når det gjelder evaluering av GLU-reformen har en egen følgegruppe sett nærmere på styrker og svakheter ved studiet. Følgegruppen bekrefter at mye er på rett vei i den nye utdanningen, men peker på at det fortsatt er utfordringer igjen i lærerutdanningene. Regjeringen tar med seg følgegruppens råd i arbeidet med å utvikle femårige masterprogrammer. Regjeringen kommer til å bygge mye på erfaringene fra GLU når vi skal gjøre om utdanningen til master. Den spesialiseringen GLU-kandidatene, som for eksempel Karlsen Mittet har tatt, er et viktig steg i riktig retning.

Lærerstanden er for øvrig godt kjent med etter- og videreutdanning for kompetanseheving. Det er også et sentralt kjennetegn ved profesjoner, behovet for kontinuerlig utvikling og noen ganger oppgradering av kompetansen.

Lærerutdanningen har i flere omganger blitt utvidet, fra to-årig lærerskolen til dagens fireårige GLU. Disse endringene har alle vært motivert av å skulle gi lærere det best mulige utgangspunkt for å utføre en givende, men krevende jobb i et samfunn hvor det generelle utdanningsnivået har økt dramatisk. Som selve grunnpillaren i et kunnskapsbasert samfunn, mener vi derfor lærerutdanningen må prioriteres enda høyere, gjennom blant annet master.