TABUBELAGT: «Å innrømme at en har en alvorlig spiseforstyrrelse er skamfullt. Det er synd at sykdommen, som er svært utbredt, fortsatt er tabubelagt», skriver artikkelforfatteren.
TABUBELAGT: «Å innrømme at en har en alvorlig spiseforstyrrelse er skamfullt. Det er synd at sykdommen, som er svært utbredt, fortsatt er tabubelagt», skriver artikkelforfatteren.Vis mer

Mat er vanskelig nok!

Det var et vanskelig skritt, men nå har jeg søkt hjelp.

Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse, kompleks og vanskelig å bli kvitt. Den sliter på kroppen. De siste ti årene har jeg hatt kontroll, men dessverre vender sykdommen tilbake i krisetider og spesielt i høytider.

På tampen av 2012 fokuserte media på den fjerde typen spiseforstyrrelse, ortoreksi. Ortorektikeren er sykelig opptatt av sunn mat og trening. VG hevder at motebloggerne har skylden for denne negative trenden. Men i en kronikk på NRK Ytring fulgte bloggeren VamPus, Heidi Nordby Lunde, opp med spørsmålet «VG eller motebloggernes kroppshysteri?» Lunde mer enn antydet at VGs brede dekning av nettopp disse motebloggerne (også kalt rosabloggere) også framkaller ortoreksi.

Det er bra at mediene setter spiseproblemer på dagsorden og bidrar til å alminneliggjøre sykdommen, og godt å lese at det er mange andre som sliter med akkurat det samme. Hva er sunt, godt og billig? Avisene er proppfulle av misvisende tips og råd. Nøkkelhull, lavkarbo, proteinpulver, supermat, sukrin, etc. Masse fancy ord og uttrykk jeg fremdeles ikke blir klok på. Med en fortid som spiseforstyrret faller jeg ekstra lett i fellen. Jeg overbevises om at et rigid mat og treningsregime gir et lykkelig liv. I likhet med ortorektikeren skjønner jeg at dette er feil tankegang. Problemet er at den falske innsikten likevel sniker seg inn og gjør det vanskelig å stå imot.

Det var et vanskelig skritt, men nå har jeg søkt hjelp. Senteret for rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) er en utmerket medhjelper. Der får man noen å snakke med som forstår. Anoreksi, bulimi, overspising, sosial angst og selvskading er eksempler på uttrykk for en spiseforstyrrelse. ROS tilbyr støtte og råd om veien i en tilfriskningsprosess som er omfattende og langvarig. Både de som har (eller har hatt) problemer og pårørende kan henvende seg til senteret for hjelp. ROS er landsdekkende og arrangerer årlig en rekke kurs med høyt faglig nivå. I tillegg kan de tilby individuelle samtaler, gruppesamtaler, pårørendekurs og temakvelder. ROS utgir også brosjyrer og informasjonsmateriell. Alle tilbud ved ROS er gratis.

Å innrømme at en har en alvorlig spiseforstyrrelse er skamfullt. Det er synd at sykdommen, som er svært utbredt, fortsatt er tabubelagt. Forholdet til mat og spising burde vært høyst naturlig og problemfritt. Vi gjør det jo flere ganger om dagen!

Mat er forbundet med glede, men ikke for alle. Avisenes massive propaganda for sunt kosthold og hysteriske helseblogger gjør vondt verre for meg. Vi er i starten av et nytt år. Pressen kjører slanketips på forsidene og kaster stein i glasshus. Jeg tar meg selv i nok en gang å klikke meg inn på toppblogger som omhandler fitness, kosthold og trening. For ikke å nevne Instagram. Matbilder av hva folk spiser, og oppdateringer fra dagens økt på tredemølla, tyter ut døgnet rundt ... Jeg kjemper imot, men ender opp med å ramle etter, falle for fristelsen og blir hypnotisert av «sunn» mat og treningstips. På den usunne måten. Mengde, kaloriinnhold og antall måltid. Hver gang jeg har spist begynner tankene å surre med hva og når jeg skal spise neste gang.

Men nå har jeg tatt fatt i problemet og bestemt meg for å bli frisk. Jeg gidder ikke mer. I 2013 skal jeg droppe VG og press fra prektige bloggere. I år skal jeg spise det jeg vil, når jeg vil og så mye jeg vil. Jeg skal gå restitusjonsturer og bygge opp kroppen. Jeg skal bli passe feit, lat og lykkelig.

ARTIKKELFORFATTER: Johanne Magnus. Vis mer