TRAUST OG TRYGG: Matblogger Trine Sandberg er med to bind av «Trines mat» blitt en av de store bestselgerne i kokebok-bransjen. Hennes image er det alminnelige, i motsetning til det mer eksotiske på kokebok-markedet.  Her er hun på kjøkkenet sitt på Lørenskog. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
TRAUST OG TRYGG: Matblogger Trine Sandberg er med to bind av «Trines mat» blitt en av de store bestselgerne i kokebok-bransjen. Hennes image er det alminnelige, i motsetning til det mer eksotiske på kokebok-markedet. Her er hun på kjøkkenet sitt på Lørenskog. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Mat fra Lørenskog og andre verdensdeler

Matblogger Trine Sandberg er ute med bind to av «Trines mat».

Kommentar

Enkelte litterære sjangrer er like faste innslag i bokhøsten som det daglige brød. Forlag og kokebokforfattere går aldri tomme for ideer, selv om det ofte er snakk om «same shit, new wrapping».

I blant er poenget å skape det motsatte av originalitet. I 2013 kom «Trines mat» av Trine Sandberg, kjent som «Norges mest populære matblogger». I år kommer oppfølgeren, «Trines mat 2». Ikke bare tittelen er omtrent den samme, også denne gangen lyser den blide Trine på coveret.

Hun har gjort alt selv; komponert rettene, skrevet, fotografert og stylet. Trine signaliserer det alminnelige, det trauste og det gjennomsnittlige, både i skrift og bilder. Dette imaget har gjort henne til en av bransjens store bestselgere.

Hun står i kontrast til for eksempel dansken Claus Pilgaard alias Chili Klaus, som utgir «Du kjenner det i ørene», der han med stor bravur går ut i menyens ytterkanter og serverer fakta, anekdoter og kuriositeter rundt den myteomspunne chili-frukten.

Også Andreas Viestad har et navn som i seg selv er en salgsvare. Han er en skribent som kan leses for språkets skyld. «Den store kjøttkokeboka» har et begrenset tema, altså kjøtt, som Viestad skildrer med sin alltid entusiastiske penn. Det er ikke mye som ikke kan spises.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et annet eksempel på hvordan en spesiell rett kan varieres over alle landegrenser og tilfredsstille ethvert smaksbehov, er Lise Finckenhagens «Pannekaker». Finckenhagen har det pedagogiske talentet man kan ønske seg.

Apropos pedagogikk, årets mest ambisiøse (og allerede prisbelønte) kokebok er Tom Victor Gausdals «Kokkelære». Gausdal er ambisiøs nok til å gå de virkelige klassikerne på klingen, som Schønberg Erken eller den italienske «Sølvskjeen». Den komplette lærebok, om alt fra hygiene og orden til grunnleggende kunnskap om matlaging.

Den som trodde det fantest nok bøker om pizza, har ikke lest den mangfoldige Jan Vardøens «Pizza» eller Dag Tjerslands «Pasta og pizza», den siste en overskuddsbok om italiensk matkultur.

Stian Floer og Jan Robin Ektvedt står for årets bokstavelig talt mest grensesprengende kokebok. De har besøkt 29 byer over hele verden og har samlet oppskrifter under temaet «Gatemat». Et originalt grep, pakket inn i en fiffig layout og med saftige fotos av Agnete Brun.
 
De friskeste forsøkene på å fornye kokeboka er født på hjemlig grunn. Jan Hedenstad og Frode Verpe har ført i pennen en reise i Setesdal med kokken Trond Moi, humoristen Rune Andersen og gårdbruker Margit Dale. «Rune & Margit & Moi» nærmer seg oppskriftene fra et kulturhistorisk perspektiv. «Norske smakar» av TV-reporteren Linda Eide og kokken Hanne Frosta er en slags blanding av reiseskildring og kalender.

Altså forsøk på å gjøre noe nytt med en slitt sjanger. Som lever høyt både på folks glede over gjenkjennelsen og deres ønske om å teste nye veier og smaker.

Dette var ti bøker fra årets kjøkken. Frykt ikke, neste år kommer minst ti til.