Mat, Jesus og hvit legger

Vi har ikke sett så sjenerende mye av det her hjemme, at et kulturprosjekt eller en spinoff av det kanaliseres til ulike medier. I utlandet forekommer det hyppigere.

Samme prosjekt blir bok, film, tv-program og cd-rom. Forklaringen er enkel. Forlag, tv-stasjoner og aviser har samme eier. Man oppnår ikke bare såkalte «synergieffekter» når for eksempel en stor investering i et kostbart naturprogram også kan bli bok, men også en god salgsfremmende effekt for boka når den blir indirekte markedsført gjennom tv-programmer.

Se tv, les bok

Hvordan koblingen er - om det er noen - mellom Forlaget Geelmuyden.Kiese og produksjonsselskapet TV Inter AS, vites i skrivende stund ikke. Men tv-programmet «Himmelske retter» på TV2 i går viser at trenden med å kanalisere gode ideer og prosjekter til flere medier også er ankommet Norge. Forlaget presenterte tidligere i høst kokeboka «Himmelsk - mat & mirakler» av Knut Bry, Trond Moi og Håvard Rem. I går kom turen til tv-versjonen av de tre guttas kulinariske reise til Israel. Om du ikke fikk se programmet, har du kanskje lest boka?

Personlig

Første del av to hadde form av et personlig reisebrev fra kokken Moi, fotografen Bry og forfatteren Rems tur til markedet i Tel Aviv og til Genesaretsjøens bredder. Tonen var personlig, bibelsitatene mange og filmingen i den hektiske MTV-sjangeren.

Med oppriktig nysgjerrighet og bleke, norske legger lot de tre gutta seg føre inn i chefen Ofers kulinariske eventyr i Tel Aviv og til produksjonen av hvit geitost ved Genesaretsjøen. Her var mat kultur, og kultur mat, og som seere fikk vi en smak av et kjøkken som vel er ukjent for de fleste av oss her hjemme: det jødiske. Morsomst i denne Jesus- og gourmet-versjonen av «Gutta på tur»-konseptet, var å se kokken Trond Mois engasjerte glede over nye matkombinasjoner og å se forfatteren Håvard Rem sitte rundt et leirbål ved Genesaretsjøen og spise bålstekt fisk i svart designerjakke ulastelig kneppet opp til navelen.

Løst i fisken

Foto og regi var langt på vei profesjonelt utført (regi: Thomas Dubourcq), og jeg hadde sans for den litt rocka- og roadmovie-aktige måten å fortelle på. Samtidig bar programmet preg av at det var en bok-spinoff, eller co-greie, og var ikke så gjennomført og helstøpt bygd opp som det kunne ha vært.